Det burde være en selvfølge

Det finnes klare regler og retningslinjer rundt hvordan brakkeforholdene for arbeiderne i byggenæringen skal være. Likevel syndes det mye mot regelverket - og på en rekke byggeplasser møter arbeiderne nærmest uverdige forhold.

I den siste utgaven av Byggeindustrien er vi med Brakkeaksjonen i Bergen på aksjon. Brakkeaksjonens erfaring gjennom fem år er i beste fall varierende når de skal beskrive tilstanden i næringen. Veldig mange har selvsagt alt på stell – men altfor mange steder møter arbeiderne også kritikkverdige forhold. Dette kan gjelde mangler på toalett- og garderobefasiliteter samt renhold. Et av det største problemene derimot synes å være manglende garderobefasiliteter for kvinnelige arbeidere. I 2019 burde dette selvsagt være et ikke-eksisterende problem. Om byggenæringen skulle ha noen som helst sjanse til å klare å rekruttere flere kvinner inn i næringen, og da spesielt ute på byggeplass - må man i det minste klare å sørge for tilfredsstillende garderobeforhold.

Brakkeaksjonen forteller om mange eksempler hvor man ikke på noen måte har lagt forholdene til rette for kvinnelige arbeidere, eller at de må skifte bak et forheng innerst i et hjørne i herregarderobene – eventuelle i andre bygg i nærheten. Dette er selvsagt ikke godt nok. Det kommer nå krav fra byggherrene som sier at garderobeforholdene må bli bedre – og nylig informerte Statsbygg om at de fra 1. januar 2020 vil kreve at det er separate garderober for kvinner på allederes byggeplasser. Man skulle kanskje tro et slikt krav ikke var nødvendig – og at garderober for begge kjønn var en selvfølge, men slik er det altså ikke. Her er næringens aktører rett og slett nødt til å ta et krafttak og få dette inn som en fast standard.

I utgangspunktet kan man si at det er trist at det finnes en aksjonsgruppe for å sikre at det er tilfredsstillende garderober i byggenæringen. Det burde være unødvendig å måtte gjennomføre aksjoner i denne typen saker – men Brakkeaksjonens erfaringer viser med all tydelighet at forholdene ikke er gode nok. Det er derfor bra at det finnes slike tiltak som røsker litt opp i systemet og setter fokus på problemstillingen. Dette burde være med å skjerpe entreprenørene og byggherrene – slik at de ser til at alt er på stell på deres byggeplasser. Vi vil tro ingen ønsker å bli hengt ut som verstinger blant bransjens kolleger.

Dette har selvsagt også noe med konkurransesituasjonen å gjøre. De som velger å overse reglementet med tanke på hvilke brakke-krav som skal følges, gjør dette ofte bevisst - og da trolig først og fremst for å spare utgifter. De seriøse aktørene som velger å følge regelverket til punkt og prikke får dermed et noen annet utgangspunkt når jobbene skal prises. Nettopp derfor er det også så viktig at det settes fokus på forholdene og at det tas tak i denne problemstillingen. Dette har noe med seriøsitetsstempelet til å hele næringen å gjøre. Vi må se til at arbeiderne har ordentlige forhold på byggeplassene. Klarer vi ikke engang å oppfylle disse kravene kan det bli store vanskeligheter med å sørge for tilstrekkelig rekruttering fremover.