Hanne Rønneberg

Forskning funker

Byggenæringen har utviklet seg til å bli en innovativ næring, og vi har (heldigvis) fremdeles mye ugjort. La oss gjøre det sammen. Og sammen med forskningsrådet. Det ligger godt til rette for gode diskusjoner på årets Byggedager.

Hanne Rønneberg

Konserndirektør
SINTEF

I et moderne innovasjonssystem går linjene på kryss og tvers mellom næringsliv, gründere, investorer, det offentlige og forskningen. Som forskningsinstitutt befinner SINTEF seg mellom virkemiddelapparatet og bedriftene. Vårt institutt, som jobber med bygg, anlegg, eiendom og landbasert transport, er et av Europas største forskningsmiljøer innen disse fagene.

Vi har nettopp hatt en gjennomgang internt av nye forskningsprosjekt. Siden desember har vårt institutt sammen med partnere fått innvilget 20 nye forskningsprosjekter. Mange av disse har støtte fra forskningsrådet, og flere er i samarbeid med andre fagmiljøer, som for eksempel SINTEF Digital. Bærekraft, digitalisering og tverrfaglighet er stikkord for prosjektene. Konkrete eksempler kommer jeg tilbake til lenger nede i innlegget.

Hvis vi ser på prosjekter sammen med industrien der forskningsrådet er involvert, kan disse deles grovt inn i tre forskjellige typer. I innovasjonsprosjekter eier bedriften resultatene som prosjekteier og andre bedrifter og forskningsmiljøer er partnere. I kompetanseprosjekter er forskningsmiljøet prosjekteier med næringslivet som partnere. De store forskningssentrene som senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) tilhører den siste kategorien der forskningsmiljøet er vertsinstitusjon og partnerne kommer fra både privat næringsliv og offentlig virksomhet.

De to første prosjekttypene har typisk varighet på tre-fire år, mens den siste har varighet opp til åtte år. I de store sentrene vil det være sentralt å få innovasjonen ut gjennom eksempelvis konkrete pilotprosjekter gjennom hele prosjektperioden.

I SINTEF har vi mange gode eksempler på prosjekter innen alle disse tre kategoriene der byggenæringens aktører er engasjert.

Først litt om de store sentrene. Det største pågående senteret er Zero Emission Neighborhoods (ZEN), med 11 partnere fra offentlig sektor og 21 partnere fra privat sektor. Av de private finnes både store rådgivere, entreprenører og materialprodusenter. Rune Stene fra Skanska som er styreleder i ZEN, har nylig hatt en gjestekommentar på bygg.no med tittelen "Fremtidens bygg er festens midtpunkt".

Et annet senter er SFI Klima 2050. Her jobbes det med klimatilpasning av bygninger og infrastruktur. Og innovasjoner testes ut gjennom mange konkrete pilotprosjekt. Et eksempel på pilotprosjekt er industribedriften Multiblokk, et selskap i Skjæveland Gruppen, som sammen med Statens Vegvesen tester ut ulike former av vannbehandling på FV505 i Rogaland. I tillegg til dette eksempelet kan dere lese om mange spennende prosjekter på www.klima2050.no.

Av våre nye prosjekter er det noen jeg gjerne vil trekke frem.

Jeg har allerede nevnt Skjævelandsgruppen i Rogaland. De er en innovativ produsent av betongvarer knyttet til vann og avløp. Gleden var stor i både Skjæveland Gruppen og i SINTEF da de nylig fikk tilslag på to innovasjonsprosjekter i forskningsrådet. Det ene prosjektet har som hovedmål å utvikle et nytt flertrinns rensekonsept for rensing av veivann tilpasset nordiske forhold, og det andre prosjektet skal utvikle en verktøykasse for planlegging og prosjektering av blågrå og blågrønne tak. Dette er eksempler på praktiske prosjekter med tydelige mål om innovasjoner for bedriften.

En annen bedrift som også fikk tilslag på innovasjonsprosjekt nylig, er Isola. Sammen med SINTEF og Veidekke blant flere, skal det utvikles metoder som sikrer bestandigheten på klebeløsninger for lutftetting av energieffektive bygg. Isola er en bedrift vi har hatt prosjekter sammen med i mange år, de er en innovativ bedrift som stadig kommer opp med nye ideer.

Bedriften Mestertak skal være prosjekteier på et innovasjonsprosjekt der det skal utvikles sensornoder og systemløsninger for overvåking og beredskap av takkonstruksjoners fukttilstand i drift. Slik vil lekkasjer og fuktskader i tak kunne unngås ved tidlig varsling.

Det siste eksempelet jeg vil nevne er et kompetanseprosjekt med sprøytebetong som hovedtema. SINTEF er prosjekteier. Vi har med oss mange partnere, blant andre Entreprenørservice, Veidekke, Norcem, Sweco, Bever Control, Statens Vegvesen og Bane Nor for å nevne noen. Målet med prosjektet er å redusere klimautslipp i infrastrukturprosjekter ved å fremme og utvikle det som benevnes som den norske metoden ved å bruke bergets egenskaper i kombinasjon med sprøytebetong.

Dette er bare noen få eksempler. Jeg kunne trukket frem mange flere. Hensikten min med å fortelle om dette er å vise hvor viktig forskningsrådet er som aktør for byggenæringen, med mange gode instrumenter som passer bedriftene i næringen godt.

Det nærmer seg Byggedagene. En årlig begivenhet i næringen. Vi er mange som gleder oss til dette hvert år, både til å høre gode innlegg fra scenen og til å treffe gamle og nye forbindelser.

I år gleder jeg meg ekstra mye. Sjefen over alle sjefer i forskningsrådet, John-Arne Røttingen, skal holde innlegg første dag. Han skal snakke om hvordan forskningsrådet kan bidra og være et virkemiddel for byggenæringen.

Sammen vil vi skape forskning som funker!