Viktigheten av trepartssamarbeidet

De fleste arbeidstakere i Norge jobber i dag under gode forhold – og gjenspeiler dermed det stabile forholdet det er mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene og de offentlige myndighetene. Vi har rettigheter som beskytter de ulike partene i arbeidslivet og modellen og det tette samarbeidet har i stor grad vært med på å forme velferdssystemet slik vi kjenner det. Det er jobbet hardt over mange år for å få disse rettighetene og ordningene på plass – og det er viktig at man ikke tar de mange godene denne modellen avstedkommer for gitt. Hadde det tette samarbeidet mellom partene forvitret hadde vi merket dette godt, både på kort og lang sikt.

Ikke minst for byggenæringen er denne modellen viktig, noe også BNL-sjef Jon Sandnes drar frem som en av de viktigste grunnpilarene om vi skal opprettholde et sunt arbeidsliv og en sterk, bærekraftig og fremtidsrettet byggenæring.

I løpet av de siste årene har på mange måter arbeidsforholdene i byggenæringen vært gjennom store endringer – ikke minst med utvidelsen av EU – og den frie flyten av arbeidskraft mellom landene innen EU og EØS. Dette medførte at mange utenlandske arbeidere ble en del av byggenæringen, nærmest over natta. Dette ga mange fordeler – ved at vi fikk mye nyttig arbeidskraft i en periode da det var behov for flere arbeidere til å kunne utføre alle oppgavene som skulle realiseres. Men dette har også ført med seg noen utfordringer – og samtidig endret deler av dynamikken og måten næringens virksomheter arbeider på. Det har gjort noe med prisbildet og rekrutteringsarbeidet lokalt. Ved at grensene er blitt mer åpne har den norske byggenæringen også blitt mer utsatt for arbeidslivskriminalitet der utenlandske aktører, eller kriminelle, i for stor grad har fått muligheten til å benytte norske byggeplasser til å sikre seg tettjente penger på feil side av regelverket – og enkelte steder er det rett og slett bygget opp kriminelle organisasjoner som opererer i næringen.

Det er gjennom flere år lagt ned et stort arbeid i å forsøke å stanse og demme opp for arbeidslivskriminaliteten. Til en viss grad har dette hatt en effekt - og nettopp samarbeidet mellom staten og organisasjonene på begge sider av bordet har bidratt i dette arbeidet. Det er også helt nødvending – skal man klare å demme opp for arbeidslivskriminaliteten må man jobbe sammen og dele informasjon. Nettopp dette var også et sentralt tema på en konferanse rundt arbeidslivskriminalitet som ble arrangert i regi av Arbeidstilsynet onsdag.

Et annet moment vi i Norge kan være fornøyde med er det tette samarbeidet og den konstruktive dialogen gjennom lønnsoppgjørene – som vi nå står midt oppe i. Utad fremstår naturligvis avstanden mellom partene som meget stor – og at det er vanskelig å komme i mål. Og det er helt klart også ulike syn på dette arbeidet – men dette går som oftest på hvilke nivåer man skal legge seg på – og ikke så ofte når det gjelder de grunnleggende holdningene til hvordan utviklingen i arbeidslivet skal være. Man er enige i de grunnleggende tingene – men man diskuterer selvsagt detaljer og nivåer rundt dette, som kan inneholde hindre som er utfordrende å komme over der og da. Det er nå varslet uttak til en større streik om man ikke kommer til enighet i forhandlingene mellom LO og NHO innen 1. april. Sannsynligvis vil man i år kunne klare å komme til enighet. Det er på forhånd gitt signaler om at man kan gå med på en reallønnsvekst – og det vil overraske stort om årets lønnsoppgjør skulle gå i konflikt. Det vil i så fall være en stor skuffelse – og tyde på at noe har gått galt i innspurten.

Arbeidet som er utviklet gjennom trepartssamarbeidet er med på å bygge opp under viktigheten av at man overordnet er enige om spillereglene man skal følge i det norske arbeidslivet, hvordan de langsiktige utviklingstrekkene bør være - og hvordan man skal komme dit. Det ligger i sakens natur at man innimellom vil være uenige - men i forhold til store deler av verden rundt oss - er trepartssamarbeidet – den norske modellen – noe mange andre misunner oss i stor grad – og som det er helt avgjørende at vi klarer å hegne om – også for de neste tiårene.