Studentene Nina Dawes Thune-Larsen, Ola Moen Fretheim og Anton Nguyen ved OsloMet har skrevet bacheloroppgave om digitalisering av monteringsfasen på byggeplass. Foto: Svanhild Blakstad

Kraftig økning i BIM-relaterte bachelor- og masteroppgaver: - Roboten er bare en liten brikke for økt produksjon

Hvert år skrives det et femtitalls BIM-oppgaver på bachelor- og masternivå som kan dytte byggenæringen et steg videre på veien mot digitalisert byggeplass.

Bachelorstudentene Anton Nguyen, Nina Thune-Larsen og Ola Moen Fretheim studerer bygg- og energiteknikk ved OsloMet og har i sin avgangsoppgave sett nærmere på digitalisering av bygg- og anleggsnæringen og bruk av roboter i byggproduksjon.

De har skrevet oppgaven i tett samarbeid med GK, som er Skandinavias største tekniske entreprenør, og N-link, som utvikler og produserer monteringsroboter for byggenæringen.

– Utgangspunktet var at vi skulle se på hvordan bruk av borerobot kunne øke produksjonen på byggeplass, sikre kvalitet og redusere sykefraværet. Vi oppdaget at roboten bare er en liten brikke og et verktøy i en større helhet. Man får ikke brukt det verktøyet hvis ikke alt det andre annet henger sammen. Bruk av BIM setter mye større krav til tverrfaglig prosjektering og involverende planlegging for å få nytteverdi, sier Anton Nguyen.

Kartlegge digital status

I sin oppgavebesvarelse har de tre studentene utarbeidet et skjema for kartlegging av digital status. Her kan bedriftene i BAE-næringen gjøre en «selvgranskning» hvor de svarer på hvor langt de er kommet innen blant annet teknologi, utstyr, kompetanse, kurs og bemanning – og hvor de ønsker å være om tre til fem år.

– Gjennom vårt arbeid fant vi ut at bedriftene selv må finne ut hva de mangler i den digitale verden for å få til det tverrfaglige samarbeidet. Åtti prosent av alle firmaene i BAE-næringen har mellom 5-20 ansatte og kan ikke digitalisere på samme måte som et større konsern, men alle bør gjøre opp status og finne ut hvor de står for å tilpasse seg den digitale utviklingen, sier student Ola Moen Fretheim.

– Må ikke glemme fagkompetansen i alle ledd

Øyvind Monrad-Krohn, digitaliseringsdirektør i GK

Oppgaven er skrevet i nært samarbeid med GK, og digitaliseringsdirektør Øyvind Monrad-Krohn er veldig positiv til å samarbeide med akademia på konkrete problemstillinger innen digitalisering.

– Vi synes det er kjempeflott at studentene orienterer seg mot vår bransje. Som entreprenører sitter vi med mange praktiske problemstillinger som ikke alltid fremkommer den akademiske veien. Det ligger en kjempeverdi i å kombinere disse to miljøene, sier Monrad-Krohn til Byggeindustrien.

Han mener at studentene kan ha veldig stor nytte av å være ute på byggeplass og se hvordan det fungerer i praksis.

–Planleggingsprosessen er enkel på papiret, men dessverre er det er mange ting som håndteres på en byggeplass som vanskelig lar seg avgjøre i forkant for å få nytte av BIM. For eksempel har montører makt på endel områder fordi de har erfaring og best kompetanse i hva som er effektivt å bruke. Det er lett å snakke om hvordan man skal få den kompetansen bygget inn i BIM-modellen, men ikke alltid like lett å gjennomføre i praksis, sier Monrad-Krohn.

Han mener at kompetansen til fagpersoner i alle ledd må med i arbeidet for å oppnå en heldigitalisert byggeprosess.

– Det er relativt kompleks å sette opp et bygg, og da må man erkjenne samtlige aktørers del av verdiskapningen for å forstå hvilke deler man kan digitalisere. Hvis man ikke kjenner til disse, kan man lett gå i fella og glemme praktiske forhold. Hele poenget med digitalisering er jo å hente ut gevinst, sier han.

Sterk økning i BIM-oppgaver

Eilif Hjelseth, førsteamanuensis ved Institutt for bygg- og energiteknikk, OsloMet

Førsteamanuensis Eilif Hjelseth ved institutt for Bygg- og energiteknikk på OsloMet ønsker at byggenæringen skal få øynene opp for verdien som kan ligge i alle oppgavebesvarelsene som skrives hvert år.

– Antall bachelor- og masteroppgaver innen BIM har eksplodert kraftig de siste årene. Bare i 2017 ble det innlevert over 50 BIM-relaterte oppgaver fra ingeniør-
utdanningene i hele Norge, og det legges ned utrolig mye godt arbeid fra studentene i disse besvarelsene, sier Eilif Hjelseth til Byggeindustrien.

Han har vært veileder for Nguyen, Thune-Larsen og Fretheim, samt for en rekke andre studenter som har skrevet om digitalisering og bruk av BIM i byggeprosjekter.

– Både bachelor- og masteroppgaver skrives i nært samarbeid med næringen, og BIM er langt fra oppbrukt. Det er likevel viktig at bedriftene kommer mer på banen når det skal velges relevante temaer og er tydelige på at de ønsker noe konkret ut av studentenes besvarelser. Bedriftene bør se på studentene som konsulenter som kan gjøre en god jobb for dem, og ikke bare være snille og la dem «skrive noe om BIM», sier Hjelseth.

Han understreker også at BIM er tverrfaglig og at det tar tid å få det implementert.

– Ofte har bedriftene en ganske enkel bestilling til studentene, som gjerne går på hvordan ting kan forbedres og effektiviseres med bruk av BIM. Men så glemmer man å se på hvor komplekst dette er og hva man skal undersøke. Når studentene setter i gang, oppdager de at det egentlig var feil spørsmål.

Utgangspunktet for oppgaven har vært det digitale veikartet til «Samarbeid for digitalisering», som gir et overordnet rammeverk for hvordan BAE-næringen skal bli en heldigital, konkurransedyktig, bærekraftig og seriøs næring i 2025.

I løpet av sommeren vil studentenes bacheloravhandling gjøres tilgjengelig på nett sammen med oppgaver fra andre studiesteder. Til sammen vil over 300 rapporter være søkbare i basen til buildingSMART Norge, som jobber for å sikre utvikling og implementering av en felles digital plattform som skal effektivisere BAE-næringen.