Her heises en 1,5 tonns fasadevegg med integrerte solceller på plass (se video)

Med en joystick hengende rundt magen, finmanøvrerer kranføreren fra entreprenøren Lindal den nye 1,5 tonn tunge fasadeveggen på plass med millimeterpresisjon.

– Det er jo ikke akkurat rakettforskning dette her, sier den beskjedne kranføreren som ikke ønsker å intervjues etter å ha brukt kvarteret på å plassere en helt ny fasade utenpå huset fra 1971.

Oslo kommune og Boligbygg er byggherre for de spesielle rehabiliteringsarbeidene. De har med seg Sintef Byggforsk som partner i Haugerud-prosjektet, som er en del av et stort EU-prosjekt for oppgradering av eksisterende boliger/leilighetsbygg.

– Vi har lange tradisjoner i Norge med å bygge med elementer, men det er veldig kult at vi nå våger å rehabilitere med elementer også. Dette er noe helt nytt, sier prosjektleder i Boligbygg, Vera Lukina til Byggeindustrien.

Produsert i Norge

– Det er gjort mye for energieffektive nybygg i Europa, men den største bygningsmassen står der allerede og oppgraderingstakten på disse går ikke så fort som man skulle ønske. Skal man tenke energieffektive områder, må man også få med eksisterende bygg. Bruk av prefabrikkerte elementer og plug & play-løsninger skal være med på bedre denne statistikken, sier seniorforsker Kari Thunshelle i Sintef Byggforsk.

Fasadeelementene er produsert i Risør hos leverandøren Lindal Smith Elementer.

– De prefabrikkerte elementene er først og fremst laget for å oppgradere husene til å bli gode energieffektive bygg. Samtidig har vi har integrert solceller og ventilasjon i dem. Litt av problemet når man skal oppgradere på ventilasjonssiden er jo at du trenger en tilluftsside og et aggregat. Dette er første forsøk på å ha kanalføring i element, og vi heiser inn ferdige tekniske rom ved siden av. Det er en veldig spennende løsning, sier Thunshelle.

Skall utenpå eksisterende fasade
De prefabrikkerte fasadene på Haugerud senter 17-19 festes som et eget skall utenpå den eksisterende kledningen.

Thunshelle håper og tror resultatet blir så bra at det på sikt blir en kommersielt akseptert løsning.

– Det er selvsagt alltid noen ekstra kostnader og ting å tenke på første gang man gjennomfører et slikt prosjekt. Derfor vil vi sette oss ned og evaluere arbeidet grundig når det er gjennomført for å se hva vi kan gjøre raskere og enda bedre ved neste korsvei, sier Thunshelle.

For å måle resultatene av oppgraderingen, har Sintef Byggforsk og Boligbygg allerede målt energibruk og luftkvalitet i boligene i ett år før byggeprosjektet ble satt i gang.

Når det er ferdig, skal de måle i ytterligere ett år for å se hva effekten blir av tiltakene.

– Enkel byggemåte

Selv om løsningen er ny i rehabiliteringsprosjekter, mener byggeleder Erik Gulbrandsen fra HR Prosjekt at metoden ikke er komplisert for det utførende leddet.

Han anslår at de kutter mellom 8 og 10 uker i byggetiden sammenlignet med tradisjonell byggemåte.

– Det er egentlig ganske enkelt, og det er for så vidt heller ikke så veldig mye ukjent i selve byggemåten. Det som er nytt er at beboerne er her hele tiden under byggeperioden og det må vi ta hensyn til, sier Gulbrandsen.