Les Byggeindustrien digitalt
Transportforskere er ikke i tvil om at framtidas biler gjør sjåføren like overflødig som heisføreren en gang ble, de er bare uenige om hvor raskt det skjer.
Det er to viktige holdeplasser på vegen til trafikk uten sjåfører: Teknologien må for det første sikre at bilen kjører der den faktisk skal kjøre, under alle veg- og føreforhold. For det andre må sensorer sørge for bilen registrerer og kan ta hensyn til alt som kan dukke opp rundt, for eksempel mennesker og møtende biler.
Finske forskere
Den første utfordringa har finske forskere tatt tak i, og de vil løse gåten på norske veger.
- Alle forstår hvor viktig posisjonering er for en selvkjørende bil, men alle har nok ikke tatt inn over seg hvor mye vi krever av teknologien for at den skal erstatte sjåføren på norske vinterveger. Det er nok å se for seg islagte kystveger eller forblåste fjelloverganger for å skjønne hvilken utfordring vi står overfor, sier Stefan Söderholm i Finnish Geospatial Research Institute (FGI) til vegvesen.no.
Tester ulike teknologier
En slik forblåst fjellovergang ligger langs E8 i Troms, på grensa til Finland. Den siste dagen før påske kjørte de finske forskerne over grensa her, i en bil preget av at den er utstyrt med seks ulike målesystem som på ulike måter registrerer hvor den er.
- Det er ikke gitt at GPS er hele svaret på utfordringa. I Skibotndalen i Troms testet og sammenlignet vi ulike teknologier for posisjonering og navigering. Satellitter er bare en slik løsning, andre kan være radarer eller lasere langs vegen eller ulike sensorer i bilen. Vi kan ikke stole på bare en løsning, sier Söderholm.
Viktig steg mot selvkjøring
Testturen til Troms vil bringe de finske forskerne nærmere svaret på om og hvordan selvkjørende, eller autonome, biler kan komme på vegen, i Norge og verden for øvrig.
- Dette er en must-win battle på vegen mot autonome biler, slår Söderholm fast.
Bygd et testsenter
Teststrekningen i Troms er heller ikke tilfeldig valgt for forskningen. E8 fra Skibotn til grensebyen Kilpisjärvi er er nasjonal teststrekning der Statens vegvesen utvikler og tester intelligente transportsystem (ITS). Flere steder langs denne vegen har Vegvesenet montert høyteknologisk utstyr, både til eget og andres bruk.
- Enkelt sagt har vi bygd en 48 kilometer lang forskningsstasjon med asfalt. Her legger vi til rette for å samle inn store mengder data om trafikk, vær og føreforhold på en svært værutsatt veg. Like viktig for oss er det å legge til rette for at andre kan bruke den teknologiske infrastrukturen og dataene vi allerede samler inn. Det er en del av Statens vegvesens samfunnsansvar i bidra til denne typen innovasjon, sier Gunn Sissel Dobakk, som leder utbyggingen i prosjektet, som har fått navnet Borealis.