Arne Reisegg Myklestad. Foto: Dark ArkitekterIll. Dark ArkitekterIll. Dark ArkitekterIll. Dark Arkitekter

Kan Nationaltheatret revitalisere Oslo sentrum?

Kulturinstitusjonene i Oslo sentrum er på flyttefot. Én etter én flytter museer, gallerier og bibliotek ut av sine opprinnelige bygg og inn i nye. Snart er det kun Nationaltheatret som fremdeles benyttes til sin opprinnelige funksjon. 

Arne Reisegg Myklestad

Partner/urbanist/arkitekt mnal
Dark Arkitekter AS

Og det til tross for at teatret lider under omfattende arealmangel. Det er på høy tid med en diskusjon om hva som skal til for at et moderne teater fremdeles skal kunne bli værende i bygget, og om rehabiliteringen også kan bli startskuddet for en storstilt revitalisering av Oslo og Norge som kultursentrum.

Utfordringer ved dagens situasjon

Allerede da Nationaltheatret stod ferdig i 1899 var bygget for lite til å huse alt en nasjonal teaterinstitusjon trenger av arealer. 118 år etter teatret åpnet har regjerningen lovet at bygningen skal få sin første totalrehabilitering. To offentlige utredninger har gitt hver sin anbefaling for valg av konsept for rehabiliteringen, i et femtiårs perspektiv. Konseptvalget regjeringen ønsker å jobbe videre med gir rom får å sette i stand bygningen, og gi hovedscenen en lenge etterlengtet modernisering og oppgradering. Utelatt i dette konseptvalget er behovene for å utvikle alle scenene, universell utforming, oppgradering og åpne opp nye publikum- og formidlingsarealer. Utelatt er også muligheten til å revitalisere teatrets nærområde.

På oppdrag fra Nationaltheatret har DARK arkitekter gjort en studie av mulighetene som ligger i anbefalingen gitt av Konseptvalgutredningen i 2014. Dette er et konseptvalg som, i motsetning til Regjeringens anbefalte alternativ, ikke begrenser seg til kun å rehabilitere Henrik Bulls klassiske bygg, men også ser teatrets funksjon i en bredere samfunnssammenheng i et femtiårs perspektiv. Det er vår oppfattelse at Nationaltheatrets utfordringer er tredelt: et bygg med et dramatisk vedlikeholdsetterslep, et av landets viktigste byrom som i dag tilbyr lite til omgivelsene og en scenekunstinstitusjon med et omfattende arealbehov.

Hva skal Nationaltheatret være for landet?

De mye omtalte bevilgede midlene tilsvarer det som er beskrevet som et minimumsalternativ i konsekvensutredningen, og vil ikke dekke en lovpålagt universell utforming og en ønsket utvidelse av scene- og publikumskapasiteten. Forslaget omfatter heller ikke en videreutvikling av teateret og dets scener til en kulturell møteplass og en institusjon for formidling av teater og scenekunst innen en moderne, europeisk standard.

Navnet «Nationaltheatret» forbindes stort sett med kollektivknutepunktet mellom slottet og rådhuset. Og mens plassen foran stasjonen stort sett yrer av liv ser man sjeldent mennesker oppholde seg i byrommet foran teatrets hovedinngang. De fleste velger Stortingsgaten når de beveger seg østover fra stasjonen fremfor Studenterlunden, som i beste fall en et lite attraktivt byrom om ikke også et utrygt sted å ferdes. Hvordan kan tomten åpnes opp for tilgrensende byrom og bevegelseslinjer i byen? Og hva skal til for å skape en plass som inviterer til aktivitet og opphold?

Nationaltheatret løfter sceneteppet – en visjon for fremtidens nasjonalteater!

Dersom Nationaltheatret skal beholde en sterk posisjon i folks bevissthet må teateret forholde seg tydeligere til tomten og byen for øvrig. Visjonsskissen forutsetter en rehabilitert teaterbygning, og tar utgangspunkt i Alternativ 2 som ble anbefalt i konseptvalgutredningen fra 2014. Den eksisterende bygningen oppgraderes for best mulig funksjonalitet og tilgjengelighet, hovedscenen utvides og dagens Amfiscene blir prøvesal for hovedscenen. I tillegg kommer formidlingsområder, cafe/restaurant, bibliotek og vrimlearealer. Teatrets bi-scener er lagt til nærliggende bygg.

Nye funksjoner plasserer rundt og under bygget, og synliggjøres for forbipasserende. Foran hovedinngangen mot øst tenkes en ny inngangssituasjon som kobler den historiske lobbyen med en utvidet inne/ute-situasjon. Det nedsenkede amfiet skaper et skjermet byrom som muliggjør større mottagelser utendørs, med en restaurant i det syd østre hjørnet mot Stortingsgaten. På hjørnet mot Karl Johan heves bygulvet opp for å eksponere en cafe/giftshop på bakkeplan under et amfi for enkle teateroppsetninger og arrangementer tilgjengelig for byens brukere. Mot Studenterlunden og universitetsplassen legges arealer for teaterformidling til barn og biblioteket.

For å unngå kontrasterende nybygg som utfordrer verneverdig bebyggelse, tilføres arealer under bakken som tilfredsstiller behovet til et moderne, nasjonalt teater. I visjonen blir hele tomten en scene for byliv og teaterformidling, hvor Henrik Bulls bygning spiller hovedrollen. En serie nye byrom henvender seg tydeligere til omgivelsene igjennom nye koblinger mot eksisterende gater og plasser, og ved å synliggjøre teaterets funksjoner til forbipasserende og besøkende. Med dette tror vi Nationaltheatret ikke bare kan bli et storslagent teater, men et attraktivt og tilgjengelig møtested for alle!