Les Byggeindustrien digitalt
Peter ble 81 år gammel. Han deltok i internasjonale og nasjonale konkurranser og vant store prosjekter og premier i samarbeid med yngre kollegaer.
Peter Pran var kanskje den norske arkitekten som lengre enn noen andre har representert modernismen innenfor arkitekturen blant norske arkitekter, norsk arkitekturutdanning og sosial norsk mentalitet på verdensbasis.
Peter Pran var mer kjent for sine arbeider utenfor Norge enn her hjemme. Peter var blant annet tidligere medarbeider hos Mies van der Rohe og Skidmore, Owings and Merrill . Som design principal og visepresident ved flere av USA 's største arkitektkontor eksempelvis Ellerbe -Becket og NBBJ, ble han en ledende norsk-amerikansk arkitekt til inspirasjon for mange av oss andre.
Selv om han har hatt sin arkitektpraksis med base i USA har Peter fått bygget viktige bygg og bidratt med store prosjekter også i Norge. Sentralt står oppførte byggverk som Telenors hovedkvarter og Akerelva Atrium. Førstnevnte i samarbeid med Bjørn Sørum Cappelen fra Hus arkitekter og arkitekt kontoret PKA. Akerselva Atrium ble designet av Peter og videreutviklet i samarbeid med Erlend Blakstad fra Arkitekt kontoret Bambus og NBBJ. Likeledes kan konkurranse utkastene for Dittenkvartalet og Rikshospitalet også regnes som verdifulle innspill i diskusjonen om hva som er god arkitektur og formgiving.
Der er utgitt flere bøker om Peter Pran og hans prosjekter og Peter har skrevet flere bøker selv og i samarbeid med andre. Blant annet en bok om kvinnelige arkitekter. Han har vært en ettertraktet foreleser og har undervist ved flere amerikanske universitet, herunder the University of Kansas, Cornell University og University of Illinois-Chicago, samt universiteter i Japan, Italia og Danmark.
Kenneth Framton, Daniel Liebeskind og en rekke verdenskjente arkitekter har omtalt Peter Pran og hans arbeider med stor respekt. Det skal heller ikke legges skjul på at både Sverre Fehn og Christian Norberg - Schulz regnet Peter Pran som sin venn, og hadde stor forståelse for hans betydning som arkitekt og formidler i undervisningssammenheng. Ikke minst som inspirator for unge arkitekter både her hjemme og utenfor Norges grenser.
Det er skrevet mye om Peter Pran, spesielt en artikkel skrevet av Cecilie Holter i Scanorama i Juni 1996 med tittelen "The Man With The Plan», gir et godt bilde av Peters liv som arkitekt, og hans ambisjoner for sitt virke. Det siteres fra siste avsnitt:
Although he trives on prestigious and lucrative commision, Pran claims his greatest satisfaction comes at the other end of the social scale. "I would like to be remembered as a person who gave people the opportunity to live better lives through my buildings. After all, a society's worth should be measured by how it treats those who are worst off," he says. Every inch the Norwegian.
Jeg traff Peter Pran og hans daværende kone malerinnen Clevon under et besøk i USA med studenter fra AHO i 1968. Dette utviklet seg til et vennskap som har vart livet ut, og som i de senere år har inkludert hans nåværende kone Siri Blakstad.
Etter hjemkomsten fra USA-ekskursjonen fikk deltakerne i oppdrag fra daværende redaktør av Byggekunst Christian Norberg-Schulz å produsere Byggekunst nr 2, 1969 med inntrykk fra den fem uker lange Amerika-turen. Et av bidragene var fra Peter og Clevon Pran. Han var da 34 år gammel og svært opptatt av den sosiale urettferdigheten i USA på den tiden. Peter og Clevon hadde god kontakt med Black Panther-bevegelsen. Vi som arkitektstudenter fikk møte Peter og Clevon i deres hjem i Chicago under tumultene som oppstod ved avviklingen av the Democratic Convention i 1968.
Ved hans 80 årsdag minnet jeg ham på hva han skrev i 1969, og jeg vil gjerne sitere endel av artikkelen fordi det forteller om en side ved Peter som kanskje ikke så mange kjenner til, men som jeg vet var viktig for ham:
«Hva er arkitektens rolle i samfunnet i dag (1968)? Han (og hun) må fortsatt arbeide for høyere kvalitet i sine bygninger og byplaner, men samtidig kunne ta et sterkt standpunkt i sosiale og politiske spørsmål. Frank Lloyd Wright og Mies van der Rohe har skapt store verk og hjulpet arkitekturen fremover. De skal ha all respekt for dette arbeidet. Deres innsats har vært av den største verdi. Ingen av disse to arkitektene tok imidlertid noen gang et politisk standpunkt til støtte for de fattige og undertrykte i samfunnet. Frank Lloyd Wright tegnet nesten bare for svært rike mennesker. Mies van der Rohe har bygget føderale regjeringsbygninger for det USA som de fleste anti-vietnam demonstrasjoner er rettet mot. Til sammenligning kan nevnes at Louis Mumford gav sin «Medal of Freedom» tilbake til president Johnson, som protest mot Vietnam krigen. Arkitekten må idag utvide sitt virke fra å se bygninger og detaljer isolert. Han (og hun) må kunne ta politiske standpunkt og føle sitt sosiale ansvar. Han må tale mot rasisme, fattigdom, undertrykkelse og imperialisme i sitt eget eller andres land. Dette vil få arkitekten til å føle helheten i sitt yrke som et arbeid mot et godt og fritt samfunn til menneskenes beste.»
Dette burde vel være viktig for oss arkitekter også i 2017.
Peter har vært en inkluderende kollega som satte stor pris på sine samarbeidspartnere og var flink til å gi konstruktive tilbakemeldinger på andres arbeid.
Kanskje vil savnet etter ham være større blant kollegaer ute i verden enn her hjemme?
Han fortjener å bli husket og innskrevet i arkitekturhistorien som en signifikant ambassadør for norske arkitekter ute på det internasjonale marked og her hjemme som en forkjemper for en modernistisk norsk arkitektur.
Henrik Johan Halvorsen
Sivilarkitekt MNAL