Må forskuttere merverdiavgift som ikke er mottatt

Skattedirektoratet har i en bindende forhåndsuttalelse uttalt at omtvistede krav ikke kan tapsføres. Dette betyr at fakturaavsender må bære belastningen med utlegget for merverdiavgiften i mange år, dersom kravet først blir avgjort etter en rettssak, sier Svein Wiig, partner i revisjons- og rådgivningsselskapet KPMG.

Han mener særlig mindre entreprenører kan bli skadelidende som følge av den lite omtalte regelendringen fra Skattedirektoratet. På et seminar arrangert av KPMG for Bygg- og anleggsbransjen, deltok over 60 representanter fra de større entreprenørselskapene. En undersøkelse blant deltakerne avdekket at 63 % hadde hatt erfaring med denne problemstillingen og hele 79 % av disse opplevde dette som et problem for virksomheten. - Dersom en entreprenør sender en faktura med merverdiavgift til en byggherre eller til en hovedentreprenør, skal han på bakgrunn av fakturaen betale 25 % utgående merverdiavgift til statskassen, forteller Trude Nyberget, advokatfullmektig i KPMG Law. - Betalingsplikten følger oppgjøret for den aktuelle avgiftsterminen og skal betales uavhengig av om mottakeren har betalt fakturaen eller ikke. Dersom mottakeren av fakturaen ikke er enig i kravet vil han ikke betale den, men kan allikevel fradragsføre merverdiavgiften som inngående merverdiavgift på grunnlag av fakturaen han har mottatt, forklarer Nyberget. Entreprenører skvises Wiig forteller at flere av hans kunder har opplevd dette som et problem og at de kjenner seg godt igjen i problemstillingen. Undersøkelsen blant våre seminardeltakere bekrefter dette. I byggebransjen dreier det seg ofte om store beløp og utlegget kan i verste fall få store konsekvenser for entreprenøren. Det sier seg selv at enkelte til tider vil oppleve en likviditetsskvis når man må legge ut for merverdiavgift på for eksempel flere millioner kroner i flere år, sier Wiig. - Spørsmålet er om dette er så urimelig at det bør komme en regelendring. Statskassen får jo heller ingen inntekter som følge av ordningen slik den er i dag. Det bør være mulig å finne frem til ulike modeller som kan løse dette på en bedre og mer forsvarlig måte, avslutter Nyberget.