Stig Helmer Østebø

Innlegg: Bedre energieffektivitet med Smart City-teknologi

Tall fra Regjeringen viser at de største byområdene i Norge vil kunne oppleve en vekst i folketall på opp mot 30% frem til 2020. [1]

Stig Helmer Østebø

Siemens Financial Services (SFS) Norge 

Stadig flere lokkes til byene. Samtidig står vi i økende grad ovenfor utfordringer knyttet til urbanisering, miljø og samfunn. Blant disse finner vi blant annet utfordringer knyttet til demografiske endringer, matsikkerhet, grønne transportløsninger og energieffektivitet. [2]

Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og digitalisering fremheves ofte som en løsning for å hanskes med dagens samfunnsutfordringer. Dette har gitt opphav til konseptet om såkalte ‘Smart Cities’. Smart City utvikling handler om å bruke teknologi og digitalisering for å forbedre byers infrastruktur og offentlige tjenester, og dermed også innbyggeres levestandard. Å ‘bli smart’ kan for eksempel innebære å implementere systemer som sikrer bedre luft- og vannkvalitet, introduksjon av digitale helsetjenester, og satsing på miljøvennlig kollektivtransport. Slike prosjekter er både gunstige og nødvendige, og har også direkte relevans for å takle utfordringene vi står ovenfor i forhold til befolkningsvekst, klimaendring og økt urbanisering.

Særlig viktig er det å implementere løsninger som kan bidra til å redusere vårt energiforbruk, og spesielt energi som brukes til oppvarming, kjøling og elektrisk utstyr. Slikt forbruk er ofte svært høyt i offentlige og private bygg, og ifølge ABB står kontorer og boliger for hele 40% av energiforbruket i den vestlige verden. [3]

Dette kan imidlertid reduseres betraktelig gjennom installering av såkalte smarte kontrollsystemer. I dag kontrolleres vanligvis systemer som for eksempel brannalarm, ventilasjonssystem, lys og oppvarming separat, men moderne og sofistikerte systemer tillater at disse applikasjonene kan integreres til en platform. Slike kontrollsystemer gir bygninger et ‘sentralnervesystem’, og fører sammen konkurrerende interesser. I Stavanger, som er en del av EUs ‘fyrtårnbyer’ under forskningsprosjektet Horisont 2020, har man allerede prøvd ut slike systemer i et pilotprosjekt: huseiere som deltar i prosjektet styrer selv lys, varme og kjøling i egne hus fra mobile enheter. Ved hjelp av mobil og nettbrett mottar huseiere også informasjon om hvor mye strøm de bruker og hvordan de kan redusere eget energiforbruk, for eksempel gjennom å sette oppvarming av boligen til å skje i tidsintervaller. [4] 

Bruk av smarte kontrollsystemer har potensiale til å redusere vårt energiforbruk, gi gunstige effekter i forhold til miljø- og klima, samt å redusere kostnader for bygnings- og huseiere. Investering i slikt utstyr krever imidlertid økonomiske ressurser som kan være utenfor rekkevidde for byråds offentlige budsjetter og for private bygningseiere. Et resultat av dette er at bruk av kapital fra privat sektor har blitt mer og mer vanlig for å finansiere slike investeringer. Private finansieringsleverandører forstår betydningen av å implementere nytt utstyr og ny teknologi for å generere inntekter og kutte i driftskostander, og kan derfor tilby skreddersydde finansieringsløsninger som leverer energibesparelser og lavere utgifter.

Siemens Financial Services (SFS) har i en ny rapport sett på ulike Smart City prosjekter, og identifisert en rekke prosjekter som enkelt kan finansieres ved hjelp av lånefinansiering fra privat sektor, og som har en pålitelig avkastning. [5] Sammen med åtte andre prosjekter, identifiserer rapporten ‘SmartStart’ installering av smarte kontrollsystemer som et slikt prosjekt. Rapporten anslår også, ved hjelp av å konstruere en modell basert på statistikk og data fra virkelige byer, at til sammen €2,190 millioner er tilgjengelig i finansiering fra privat sektor i Norge, Sverige og Finland. [6] Slike ‘SmartStart’ prosjekter – mindre investeringer i ‘smarte oppgraderinger’– kan derfor enkelt finansieres ved hjelp av privat sektor, fordi disse investeringene har en rask og pålitelig avkastning. I tillegg vil kutt i driftskostnader og sparingen som genereres av slike prosjekter nærmest kunne betale for den opprinnelige investeringen, i enkelte tilfeller i løpet av kun få år.

Privat finansiering kan bidra til å gjøre grønn teknologi raskere tilgjengelig både i byer og for private bygningseiere. Fordi private finansieringsleverandører kombinerer teknologisk og finansiell ekspertise med et fokus på innovative og skreddersydde finansieringsløsninger, kan privat finansering være nøkkelen til å starte utviklingen mot Smart City transformering. Både byer og private bygningseiere bør ha tilgang til et bredt spekter av ulike finansieringsmetoder, og privat og offentlig lånefinansiering kan komplementere hverandre som tilretteleggere for utnyttelsen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. 

[1] Regjeringen.no, Om Plansatsing mot store byer, sist oppdatert 8 april 2016.

[2] Forskningsrådet, Horisont 2020 – Samfunnsutfordringer (10 Oktober 2013).

[3] ABB, COP21: Energiforbruket halveres med byggautomatisering (12 mars 2015).

[4] Ina Andersen, Slik skal Stavanger skape smarte byer i Europa, Teknisk Ukeblad (7 januar 2015).

[5] Siemens Financial Services (SFS), SmartStart (2016): http://finance.siemens.com/financialservices/uk/press/content/documents/whitepaper_2016_smartstart.pdf.

[6] Siemens Financial Services (SFS), SmartStart.