Geir Kalleberg i Mintra Group

Ulykkestallene: Legg bort pratet, skap delingskultur

Bygg og anleggsbransjen kan lære mye av oljebransjen om HMS, risikohåndtering og opplæring. Kunnskap om og holdningene til disse temaene kan utgjøre forskjellen mellom liv og død.

Geir Kalleberg

Geir Kalleberg har stillingstittelen Vice President Sales & Marketing i Mintra Group. Selskapet er norskgrundet og leverer systemer for HR, HMS og lønn, samt e-læringsløsninger til særlig olje- og gassindustrien, bygg og anlegg og maritim sektor her hjemme og internasjonalt.

Statistikken forteller en dyster historie om deler av byggebransjen i Norge. I gjennomsnitt mister 12 personer livet i arbeidsrelaterte ulykker hvert år. Det er dobbelt så høyt som gjennomsnittet i alle andre bransjer.

Til sammenligning hadde norsk oljesektor ingen dødsfall offshore mellom 2009 og 2014.

På toppen av det hele går utviklingen i feil retning. Antall registrerte dødsfall innen bygg- og anlegg har økt de siste 15 årene. Det er fallulykker som er den fremste årsaken til dødsfall og alvorlige ulykker. Den fremste årsaken: manglende eller feilaktige tiltak, dårlige risikovurderinger eller mangelfull opplæring.

Så hva kan bygg- og anleggsbransjen lære av norsk oljebransje?

Hva har disse to bransjene til felles?

Mer enn mange tror. Begge er potensielt farlige arbeidsplasser, hvor konsekvensene av sviktende sikkerhetsrutiner og manglende opplæring kan få dødelig utfall. Begge er – i økende grad – preget av skiftarbeid, utstrakt bruk av underleverandører og kontraktører, differensiert arbeidsstokk fra ulike nasjonaliteter – og ikke minst en stadig hardere global konkurranse og økende krav til kostnadseffektivitet. Og begge er blant Norges viktigste næringer.

Men mens bygg- og anleggsbransjen har ”sluppet unna” med en foruroligende ulykkesstatistikk gjennom en årrekke, har oljesektoren siden starten på oljeeventyret i 1969 blitt fulgt med argusøyne av media, myndigheter og opinion. Dette ble ikke mindre av Alexander Kielland-ulykken i 1980.

Lovverket har vært strengt, og Petroleumstilsynet har vært vaktbikkja som har fulgt opp aktørene på sokkelen. Men vel så viktig er kravene de store aktørene som Statoil har stilt til seg selv og sine underleverandører. Ofte har de gått betydelig lenger enn det som er pålagt.

Vissheten om at konsekvensene av ulykker for liv, helse og miljø er store har gjennomsyret kulturen. HMS-filosofien har vært at norsk sokkel, selv i møte med noen av verdens tøffeste arbeidsforhold, skal være ledende på sikkerhet.

Dette har resultert i strenge rutiner for pålagte kurs, sertifiseringer, re-sertifiseringer samt kontroll og oppfølging av rutiner og enkeltmedarbeidere. Og lav ulykkesstatistikk.

Dessverre ser vi at byggebransjen gjennom flere år preges av saker om sosial dumping, ustrukturert opplæring på arbeid i høyden og omgang med helseskadelig kjemikalier. Og statistikken for alvorlige ulykker taler for seg.

Det er altså mye å lære for bygg- og anleggsbransjen. Og når den samme sikkerhetskulturen ikke sitter i ryggmargen, har man ikke den samme motstandsdyktigheten mot et økende kostnadsfokus og de utfordringene som følger en stadig mer uoversiktlig arbeidsstokk.

For å oppfylle sine forpliktelser i HMS-Charteret, kreves det at bransjen tør å tenke nytt. Oljebransjen er en god og kortreist inspirasjonskilde. Den klassiske klasseromsopplæringen er ikke lenger en løsning for en bransje med mange underleverandører, stor geografisk spredning og flere språk. Men ved å erstatte eller kombinere klasserom med e-læring vil man gjøre sikkerhetsopplæring enklere, mer kostnadseffektiv og bedre tilgjengelig for en geografisk spredd arbeidsstokk. Med automatiske systemer for oppfølging, varsling og dokumentasjon – Learning Management Systems (LMS) ­– kan bransjen løpende dokumentere, sertifisere sine ansatte og underleverandører og følge opp kompetansen deres.

Denne typen systemer for læring er i dag mangelvare i byggebransjen, men vil være viktig for en byggebransje i møte med fremtiden. Tilsvarende finnes det etablerte systemer og nettverk i oljebransjen, der konkurrenter deler informasjon om ulykker og nesten-ulykker. Det er ikke vanskelig å få til, hvis viljen er tilstede. Hendelser dokumenteres allerede, som en del av HMS-arbeidet til byggebransjen. Med en relativt enkel, teknologisk løsning kan informasjonen publiseres, gjøres søkbar og deles med andre virksomheter på alle tilgjengelig enheter. Til beste for fellesskapet og den enkelte arbeidstager kan teknologien brukes til å strukturere og distribuere kunnskap som i ytterste konsekvens kan utgjøre forskjellen mellom liv og død.

Sånn tenker de i oljebransjen, og sånn bør man også tenke i byggebransjen.