Uventet avgjørelse rundt hovedveiene mellom øst og vest
Mandag kom avgjørelsen mange har ventet på rundt hvilke strekninger det skal satses på som hovedveiene mellom øst og vest - mellom Oslo og Bergen. Resultatet ble ikke som forventet.
Det var Trond Helleland (H) og Morten Wold (Frp) som fikk fortelle hva regjeringen og samarbeidspartiene i fellesskap nå har kommet frem til. Fra før var E134 Haukeli banket som hovedvei nummer én – men det har vært mye spenning knyttet til hvilken strekning man skulle satse på som hovedvei nummer to – ble det rv 7 over Hardangervidda, E16 over Filefjell eller rv 52 over Hemsedalsfjellet. Rv 52 har vært favoritten, ved siden av E134, og samtidig fortrukket gjennom en et arbeid utført av Statens vegvesen.
Det ble ikke slik – man valgte i prinsippet å gå for en løsning med å satse på alle strekningene. Rv 7 over Hardangervidda skal utvikles som hovedveiforbindelse for persontrafikk, mens rv 52 over Hemsedalsfjellet skal bli hovedveiforbindelse for næringstransport. På E16 skal man fullføre opprustingsarbeidet man har jobbet med i en lengre periode, og strekningen skal bli en avlastningsvei for de øvrige veiene. Dermed kan det synes som om at man i stor grad har hørt på alle veilobbyistene som har jobbet for å få sin strekning inn som den foretrukne hovedveien. E134 vil bli den viktigste strekningen - men de øvrige vil alle også bli tilgodesett og kan forvente en standardheving i årene fremover – som opplagt vil komme alle reisende og ikke minst lokalsamfunnene rundt de ulike strekningene til gode.
Dette kom nok overraskende på mange. Statsråd Ketil Solvik-Olsen var tidlig i prosessen ute og pekte på at man kom til å satse på en eller maksimalt to strekninger som hovedveier mellom øst og vest. Dette skulle man gjøre for å tilføre midler til en eller to hovedveier som skulle sørge for best og mest mulig effektiv transport mellom landets to største byer.
Spørsmålet nå er om dette er en løsning som er best for landet eller for lokalsamfunnene veiene berører. Det er uten tvil slik at flere nå får fordelene ved en opprustning av de ulike strekningene, men får vi på denne måten de best mulige veiene mellom de to store byene i Sør-Norge? Det kommer selvsagt helt an på bevilgningene det legges opp til for de nevnte strekningene. Klarer man å tilføre såpass store summer det må til for å få alle de fire strekningene opp til en standard man kan forvente og behøver, er dette selvsagt en gledens dag for alle som er opptatt av god og effektiv infrastruktur her i landet. Men blir det slik at man ikke makter å tilføre nok penger som fører til at vi får en langdryg utbygging av alle strekningene – vil det selvsagt ha mer uheldige konsekvenser – og det vil ta uendelig mange år før vi får en fullgod transportåre.
Det er i utgangspunktet vanskelig å se for seg at man kan klare å bevilge nok penger for å sikre en rask utbygging av alle strekningene. Det kan selvsagt bli slik at man vil prioritere to av veiene først, og deretter gå på de øvrige strekningene. I utgangspunktet burde det være slik at man prioriterer E134 Haukeli og rv 52 Hemsedalsfjellet først. Da får man en effektiv vei i den sørlige delen – og med rv 52 får man en effektiv transportvei for næringstransporten i den nordlige delen. For å sikre en effektiv vei for rv 52 må man opplagt bygge denne veien kraftig ut om tungtransporten skal prioritere denne øverst, og det vil selvsagt også føre til at mye av personbiltrafikken vil velge denne strekningen, uansett om rv 7 over Hardangervidda også oppgraderes. Rv 7 er sagt å skulle bli veien for persontrafikken, med stor vekt på mulighetene som finnes for turisme. Spørsmålet er da om dette innebærer en tunnel på den mest utsatte strekningen, eller om dette da blir feil i forhold til den tenkte intensjonen.
Det fulle svaret får vi ikke før NTP kommer ut. Vi vil nok ikke få det fulle bildet der heller, men den vil helt sikkert gi en god indikasjon på hvor dette bærer videre.
Det finnes både de som er skuffet og de som er godt fornøyde med mandagens beslutning – men det legges uansett nå opp til at det vil måtte brukes store summer på å få tre hovedveier mellom øst og vest samt en avlastningsvei opp til forventet standard. Forhåpentligvis vil dagens og fremtidens regjeringer ta seg råd til dette – for vi trenger virkelig en bedre og mer effektiv transportåre mellom øst og vest.
