Byggenæringens Landsforening (BNL) presenterte fredag sitt årlige fremtidsbarometer basert på en omfattende undersøkelse blant sine rundt 3.300 medlemsbedrifter. Med svar fra omtrent én tredjedel av medlemmene gir tallene et godt bilde av stemningen blant små og mellomstore bedrifter i bransjen.
– Dette er flere svar enn vi fikk i fjor. Tallene er ikke vektet, så svaret fra en liten bedrift betyr like mye som fra en stor bedrift, men det ser vi som en styrke i undersøkelsen. Dette er stemmer som vi mener må tydeligere frem, sier administrerende direktør Jon Sandnes i BNL.
Bedriftene melder om en klart sterkere tiltro til både egen økonomi og landets økonomi i 2017. Samtidig planlegger rekordmange bedrifter å ansette nye medarbeidere i løpet av året. Summen utgjør et historisk høyt nivå av bransjeoptimisme.
– Det er et trendskifte, og det er ganske signifikant, slår Sandnes fast.
Fire av ti av de spurte bedriftene planlegger nyansettelser.
Ikke bare optimisme
Samtidig registrerer BNL-direktøren at optimismen på aktivitet ikke smitter over til bedriftenes tro på egne resultater i det nye året.
– Det er overraskende mange som forventer å havne rundt null eller til og med i minus, sier han, selv om også her kan man se en positiv utvikling fra fremtidsbarometeret for 2016, med litt flere bedrifter som forventer et resultat på mellom tre og seks prosent og litt færre som forventer underskudd.
Samtidig som bedriftene planlegger nyansettelser, melder de om dårlig tilgang på kvalifiserte fagfolk. 36 prosent svarer at de sliter med å få tak i fagarbeidere.
– Vi ser at fremtidsoptimismen og ansettelsesplanene ikke matcher med forventet resultat og med tilgangen på kvalifisert arbeidskraft, sier Sandnes til Byggeindustrien.
Et tall som kan være med på å belyse denne mismatchen er BNL-bedriftenes opplevelse av bestillernes tildelingskriterier. Det offentlige, som står for omtrent én tredjedel av alle oppdragene, oppleves å tildele basert kun på pris i alle eller de aller fleste tilfeller av 65,02 prosent av bedriftene, og er dermed den mest prisfokuserte bestilleren.
Ønsker lærlinger
20 prosent av BNLs bedrifter melder at de også har møtt krav til bruk av lærlinger, men Sandnes mener ikke offentlige bestillere tar nok ansvar.
– Alt snakket fra det offentlige er veldig positivt, men vi ser ingen resultater ennå. Lærlingeklausulen er god, men man valgte for eksempel også å heve terskelverdien i siste liten, og det offentlige slipper da å kunngjøre veldig mange oppdrag hvor det da ikke blir samme fokus på lærlinger. Det offentlige har sviktet over lang tid her. Bedriftene vil satse på lærlinger, men da må det også etterspørres, slår Sandnes fast.
50 prosent av BNLs medlemsbedrifter planlegger å ta inn lærlinger i 2017, og bedriftene melder også om at dette både gjøres ut ifra et samfunnsansvar og ønske om å sikre kvalifisert arbeidskraft. I veldig liten grad gjøres dette ut ifra et krav fra bestillerne.
– Det offentlige må skifte perspektivet slik at kompetanse får mer betydning, konkluderer Sandnes. Hvis denne optimismen skal bli reell, må de offentlige bestillerne ta større ansvar.