Hans Granum er død

Hans Granum vokste opp som odelsgutt på hjemgården i Søndre Land. Men i stedet for å overta gardsdriften, tok han utdannelse som bygningsingeniør ved Norges tekniske høgskole, NTH, i Trondheim og ble uteksaminert der i 1940. Deretter arbeidet han som sivilingeniør med trekonstruksjoner som spesiale ved flere offentlige og private virksomheter før han ble ansatt som en av de første forskerne ved det kontor som senere ble til Norges byggforskningsinstitutt, NBI. I 1955 ble han utnevnt til professor i byggetekniske fag ved Arkitektavdelingen, NTH, en stilling han beholdt helt til han gikk av med pensjon i 1982. Deretter fortsatte han som seniorforsker ved SINTEF helt til 1994, etter nesten 55 års faglig virksomhet. Granum har vært meget sentral i oppbyggingen av byggeteknisk forskning i Norge. Han må tilskrives hovedæren for at bygningsfysikk har fått plass som et teoretisk fag i utdannelsen for arkitekter og bygningsingeniører. Han har også gjort en stor innsats for å få dette teoretiske grunnlag omsatt i praktisk utførelse i byggevirksomheten, ofte omtalt som husbyggingsteknikk. Hans Granums virkeområde spenner over nesten alle de fagfelt som kan henføres til byggeteknikk. Han har særlig arbeidet mye med trekonstruksjoner og trehus, og var i en årrekke medforfatter for NBIs populære serie av Trehus-håndbøker. Hans innsats for bedre varmeisolasjon i norske bygninger har ført til skjerpede byggeregler og spart landet for energisløsing og miljøproblem. Derfor var det naturlig at Granum fikk den første Glavaprisen som ble delt ut. Senere, da energi virkelig ble en kritisk faktor på 1970-tallet, ble dette arbeidsfeltet utvidet til også å omfatte andre former for energiøkonomisering samt utnyttelse av solenergi. Granum har gjennomført uttallige analyser av enøk-tiltak, og dessuten deltatt meget aktivt i norsk og internasjonal standardisering på dette området. Han har også vært sentral i utarbeidelse av konsekvensanalyser for norske byggeforskrifter på energifeltet. Granum fikk satt i gang omfattende forskningsprogram i bruk av aluminium og plast i bygningssektoren, og trakk industrien med i arbeidet. Han var også opptatt av å få innført mer rasjonelle byggemetoder, og la ned mye arbeid i utvikling av standarder for målkoordinering av bygningselementer, en forutsetning for prefabrikasjon og industrielle byggemetoder. Hans Granums virke var preget av svært omfattende kunnskap om byggespørsmål, og en arbeidskapasitet som det gikk frasagn om. Han deltok i uttallige komiteer og utvalg innenfor byggebransjen, og bygde opp et svært omfattende personlig nettverk, mye gjennom det vi andre kalte sovevognsmodellen: han møtte mange interessante samarbeidspartnere gjennom nattogsreisene Trondheim-Oslo-Trondheim. Han la ned stor ubetalt innsats i kursvirksomheten til sivilingeniørforeningen NIF. Mindre kjent er det kanskje at han også reiste på foredragsturnéer utenlands for å promovere norsk byggevirksomhet, ofte i regi av Norges eksportråd. Hans Granum deltok også som leder av en utredning om utdanning av industridesignere i Norge. Dette førte til at det ble etablert en utdanning i Oslo, først på 1990-tallet fikk Trondheimsmiljøet en egen linje for teknisk design, slik Granum hadde håpet på. En slik omfattende virksomhet gjennom mange år må nok hatt noen konsekvenser på hjemmebanen, der ektefellen Karly og Hans etter hvert fikk barna Kari, Tor og Sissel. Ved å tegne og bygge eget hus i Trondheim, fikk Hans mulighet til å prøve ut noen av sine byggetekniske ideer. Vi kolleger husker godt Hans sitt offentlige utsagn om at man av tekniske grunner burde bruke faste vinduer i stedet for åpningsbare vinduer. Etter påfølgende protester om farlig vinduspussing fra Norges husmorforbund, førte dette til den konklusjon at mannen i huset burde overta ansvaret for vinduspussingen! Når Hans Granum nå har lagt ned pennen med den sirlige løkkeskriften for godt, er det generasjoner av norske arkitekter og bygningsingeniører som takker for innsatsen. Den beste innfallsporten til Granums virksomhet er de mange publikasjoner han etterlater seg i form av bøker, rapporter, foredrag osv., en registrering til hans 75-årsdag i 1990 har 180 titler! For sitt arbeid ble Hans Granum slått til ridder av St.Olavs orden i 1982. Vi mange som fikk oppleve nært samarbeid ved NBI, NTH og SINTEF, har særlig god grunn til å takke. Hans Granum var alltid en inspirerende og fremfor alt trivelig samarbeidspartner. Vi gleder oss over de mange gode minner, samtidig som vi vil uttrykke vår medfølelse overfor familien. På vegne av kolleger ved NTH, NBI og SINTEF Øyvind Aschehoug