NHP-nettverket inviterer til ny dugnad: Vil øke ombruk og gjenvinning av bygg

NHP-nettverket går inn i sitt 17 år og vil må satse på et nytt satsingsområde; avfallsreduksjon gjennom prosjektering for ombruk, gjenvinning og miljøriktige materialvalg i bygg.

Er bransjen moden?

-­ Jeg vet ikke om byggenæringen er moden, men jeg mener det viktig at vi begynner jobben nå, sier Eirik Wærner fra Hjellnes Consult.

Han representerer RIF i NHP-nettverket og er leder for den nye arbeidsgruppa som skal jobbe dedikert mot avfallsreduksjon i byggenæringen.

Arbeidsgruppa vil ha oppstartmøte 5. januar i Næringslivets hus og Wærner oppfordrer alle i byggenæringen som er interessert i temaet å møte opp. Likevel håper han denne gangen spesielt arkitekter, prosjekterende og byggherrer deltar aktivt i arbeidsgruppa.

­- Hva er ambisjonene for dette arbeidet?

­-  Målet er å skape en endring i hvordan vi prosjekterer byggene. Vi må både gjøre noe med byggavfallet som oppstår i dag, men samtidig må vi tenke nye tanker rundt ombruk og gjenbruk av bygg. Derfor er det viktig å få med arkitekter og prosjekterende med på laget, men vi trenger bidrag fra hele verdikjeden i byggenæringen, sier han.

Fra null til 50 prosent gjenvinningsgrad

Wærner sier at dette blir et nytt arbeidsområde for NHP-nettverket som ble etablert i 2000.

­- Fram til nå har vi jobbet med å få oversikt over hvor mye byggavfall som oppstår og ikke minst å bidra til å skape gode systemer for kildesortering på byggeplassene. På dette området er det tatt store steg, sier han.

Wærner sier at gjenvinningsgraden i år 2000 lå på rundt null.

-­ Vi er nå oppe i en gjenvinningsgrad på rundt 50 prosent for byggavfall i Norge, sier han.

­- Hvordan opplever du engasjementet for ombrukstankene?

­ - Da jeg foreslå dette for NHP-nettverket var jeg usikker på responsen, men jeg er overrasket over hvor mange som tenner på tanken. Nå blir det derfor viktig at vi også får med oss byggherrer, som med unntak av Statsbygg og Statens vegvesen tidligere har glimret med sitt fravær i nettverkets tidligere arbeid, sier han.

Arkitektene får mulighet til å bevise

-­ Mange arkitekter gir inntrykk av å være svært miljøbevisste. Er dette tanker mange arkitekter allerede tenker?

­-  Enkelte i arkitektmiljøet er giret på denne tankegangen, men jeg tror langt ifra de fleste er der. Det skal de nå få mulighet til å motbevise. Likevel er det oppdragsgiverne som sitter med nøkkelen. Hvis ingen ber om at det blir prosjektert for ombruk, blir det heller ikke gjort, sier han.

Rask byggetid skaper dårlige miljøløsninger

Wærner mener det i dagens byggenæring er et ensidig fokus på rask byggetid.

-­ Det gjør at man for ofte velger sandwichelementer som per i dag er umulige å gjenvinne. Det vi ser er at jo raskere byggetiden skal være, desto oftere blir det valgt løsninger som ikke er mulige å resirkulere. Jeg mene det er mulig å skape mer demonterbare løsninger enn vi gjør i dag. Et bygg som er prosjektert for å stå i 50 år skaper i realiteten dobbelt så mye avfall som et bygg som er prosjektert for å leve i 100 år, fastslår han.

Vil samle de kloke hodene

­-  Er ikke dagens industrielle utvikling med moduler og elementer positivt i dette bildet?

-­ Løsninger med massivtre, hulldekker i betong og betongelementer er i bunn og grunn et legoprinsipp. Hvis man gjør dette på riktig måte, bør det kunne være mulig å demontere i omvendt rekkefølge og flytte et bygg til et annet sted når det har gjort sin oppgave. Nå håper jeg vi kan samle noen kloke hoder som kan skape gode løsninger for hvordan vi kan få det til i praksis, sier han.

Arbeidsgruppen som utpekes skal i løpet av januar utarbeide en skisse til hvordan gruppen ønsker å arbeide framover, mål for gruppens arbeid fram til 2020, samt avgrense arbeidsgruppens arbeidsområde. Dette kommer så til å bli presentert på Byggavfallskonferansen 2017.

Interessert? Her kan du lese invitasjonen og melde deg på.