Digitalisering og industrialisering av bygg- og anleggsbransjen

La oss begynne med Industrialiseringen. Hva er det som særpreger industriproduksjon?

I industrien skiller man klart mellom produktutvikling, prosedyretesting, utvikling av produksjonsopplegg, og selve produksjon. Man begynner ikke å produsere føre man har designet, detaljbeskrevet og kvalitetssikret det man faktisk skal produsere på grunnlag av. Det kommer altså ikke nye beskrivelser midt i en produksjonsprosess fordi man tilfeldigvis oppdaget en slurvefeil, en uteglemt tegning eller en beskrivelse man ikke hadde rukket å få ferdig før produksjonen startet. Videre så benytter man velprøvde produksjonsprosedyrer og interne kvalitetssikringsprosedyrer for å sikre et best mulig produksjonsgrunnlag i forkant av selve produksjonen.

I bygg- og anleggsbransjen opplever man langt på vei det motsatte og det brukes spesiell beskrivelse i bøtter og spann. Dette til tross for at det sterkt frarådes. I industrien vil dette kalles produktutvikling som man på ingen måte ville våge å produsere i henhold til føre de var gjennomtestet. Vi opplever at det bygges store infrastrukturprosjekter basert på spesiell beskrivelse, altså «produktutviklingsbeskrivelser».

Når både beskrivelser, normalsnitt og avregningsregler endres fra prosjekt til prosjekt oppnår man ikke den store gevinsten gjenbruk medfører. Det er gjenbruk som skaper forutsigbarhet, sikkerhet for kvalitet og lønnsomhet. Spesiell beskrivelse fører sjelden til «vanntette» beskrivelser slik tanken muligens er. Tvert om skapet det «handlingsrom» for misforståelse, tvetydighet, flertolkninger, krangel og spetakkel. Det første steg mot industrialisering er altså, etter mitt skjønn, å minimalisere, helst helt unngå, spesiell beskrivelse. Det neste er å gjenbruke kontraktsgrunnlag i form av prosessbeskrivelser, normalprofiler og avregningsregler. Dette fører til at både byggherre og entreprenør «kjenner seg igjen» fra forrige prosjekt. Gjenkjennelse og gjenbruk skaper trygghet og minimaliserer risiko for både feilproduksjon og kostnadsavvik. Deretter bør det utvikle felles maler for produksjon og avregning, samt felles prosedyrer for datautveksling. Dette er en forutsetning for effektivisering, kvalitetssikring og forutsigbarhet. Det er videre en forutsetning for systemleverandørene på programvaresiden til å utvikle batch-prosesser for automatisk eller semiautomatisk databehandling.

Hva legger man i digitaliseringen? Det er ikke bare data som må digitaliseres for å oppnå gevinst. Hele prosessene må digitaliseres. Når det gjelder datamodellering og data- og produktbeskrivelser så har bygg- og anleggsbransjen mye å lære av kart- geodatabransjen. Det er en bransje som har modellert geometrier i årevis og har både metodeverk, verktøy og prosedyrer for dette. Når modeller utgjør kontraktsgrunnlag så må man sette helt andre krav til modellenes kvalitet og kvalitetssikring enn det vi i dag ser. Man må begynne med grunnleggende kravspesifikasjoner til modellene. Eksempel på slike kan være: De må være i samsvar med den konseptuelle modellen for objekttypen. De må være byggbare. Det skal foreligge metadata som sier noe om anvendelse og pålitelighet. Toleransen må ikke være oppbrukt på prosjekteringsstadiet. De skal være maskinelt kontrollerbare. De skal geometrisk gjenspeile prosessbeskrivelsene. Dette er en forutsetning for å effektivisere avregningen. De skal takle adferd i form av, flagging av hvilke deler påvirkes av endringer. Det skal være enkelt å spore endringer. De må kunne berikes med driftsdata. Det betyr at modellenes livssyklus ikke stopper ved ferdigstillelse av byggingen.

Gjennom en systematisk og profesjonell modelleringsprosess oppnår man flere ting. Det første man oppnår er avklaring av enheter. Eksempel: Er VA del av vegen? Er påhugget del av veien, tunnelen, portalen eller er det et eget objekt? Er portalen del av tunnelen eller vegen? Skal det sprenges og bygges stier basert på O-modellen? Etc. Det neste man oppnår er en krystallklar beskrivelse av de enkelt objekt- og delobjekts geometrier, egenskaper samt relasjoner mellom disse, og topologiregler. Det neste man oppnår er da selvsagt en konsistent og korrekt modell som grunnlag for bygging og avregning. Man får altså en modell som kan kvalitetssikres maskinelt på forhånd og følgelig unngår man dagens situasjon der feil og mangler i stor grad oppdages av entreprenør på byggetidspunktet.

Se på SOSI på Kartverkets hjemmesider dersom dere fremdeles er i tvil om det er mulig å modellere profesjonelt for BA-næringen.