– Vi ser nå antydninger til at kriminaliteten er langt mer organisert og truende enn tidligere – mye tyder på internasjonale samarbeid og tette bånd mellom ulike kriminelle miljøer i Norge, sier sikkerhetskoordinator Thor Martin Bjerke i Virke.
Organisasjonen har nå sendt et brev til Riksadvokaten der de ber om at det opprettes en egen norsk bedragerigruppe slik som i Sverige for å få bukt med problemet.
Brevet er sendt samme uke som politiet i Trondheim gikk til aksjon mot firmaet Nummeropplysninga AS. To av lederne i firmaet ble varetektsfengslet i fire uker. Politiet har siktet ytterligere sju personer for grovt bedrageri i det de karakteriserer som «en stor og omfattende bedragerisak som omhandler nettkatalogtjenester».
Samordnet etterforskning
– Det er behov for en nasjonalt samordnet etterforskning for å ta knekken på disse kriminelle miljøene, sier Jarle Hammerstad, som er leder for næringspolitikk i Virke.
Virkes undersøkelser viste at om lag 10 prosent av dem som ble kontaktet faktisk betalte fakturaen enten fordi de var villedet eller fordi de var redde for å få en inkassosak.
I brevet til Riksadvokaten skriver organisasjonen at den har indikasjoner på at det er et visst samarbeid mellom norske og svenske kataloghai-aktører.
«Vi ser blant annet at hjemmesider og tilbud fra svenske selskaper nå har et mer profesjonelt norsk utseende. Språkbruken er også tydelig fornorsket. Aktørene synes å utnytte at det er lite samarbeid mellom norsk og svensk politi på dette området», heter det i brevet.
Svindelen omfatter katalogsalg, salg av strøm og telefoniavtaler. Hovedorganisasjonen har stor pågang fra medlemmer som er utsat for slik fakturasvindel. Først og fremst i form av at det tilbys nett- eller katalogoppføringer som er fiktive, og som faktureres med til dels store beløp.
Flyttet til Norge
Videre har Virke avdekket at personer som har blitt oppført på varslingslisten til Konsumentverket i Sverige har flyttet sin virksomhet til Norge.
Organisasjonen ber i brevet om at norsk politi henter erfaring fra Sverige og at det etableres et bedragerisenter i Norge slik som Sverige fikk i Stockholm i januar 2014.
«Både for å koordinere kriminalitetsbekjempelsen i Norge og for å etablere et formelt samarbeid mellom denne enheten og det svenske bedragerisenteret», skriver Hammerstad og Bjerke i brevet til Riksadvokaten.