De fleste forbinder nok anleggsbransjen med store dieselgående maskiner. Slik var det for 50 år siden, og slik er det stort sett i dag. Denne forestillingen skjuler imidlertid den positive utviklingen som har vært i bransjen når det det gjelder klimautslipp.

MEF har kartlagt CO 2-utslippene fra bygge- og anleggsbransjen, basert på statistikk fra SSB. Tallene viser at utslippene har blitt redusert siden 2007 og er nå nede på 1997-nivå. Dette til tross for at aktiviteten har økt, noe som konstaterer at det i dag produseres mer med lavere utslipp. Målt i 2005-kroner slapp bransjen ut 5,5 kilo CO 2 for å skape verdier for 1 000 kroner i 1995, mot 3,3 kilo i 2015.

Anleggsbransjen har utviklet seg i en stadig grønnere retning. Det har skjedd ved at entreprenørene har gått over til mer drivstoffeffektive maskiner når økonomien har tillatt det. Mest imponerende er det kanskje at denne utviklingen har funnet sted uten bruk av offentlige subsidiekroner.

Høyt aktivitet og reduserte utslipp

Hvor går veien videre? EU-kommisjonen har foreslått en norsk målsetting om kutt på 40 prosent fra 2005 til 2030 i ikke-kvotepliktig sektor, deriblant bygg og anlegg. Vi kan se tilbake på år med sterk vekst i anleggsbransjen, men fortsatt er det mange uløste oppgaver infrastrukturområdet. Utfordringen for bransjen blir derfor å møte fortsatt høy aktivitet med reduksjoner i klimautslippene. Skal vi oppnå utslippskutt som monner er vi avhengig av følgende tiltak:

* Alternativt drivstoff må gjøres konkurransedyktig sammenlignet med fossil anleggsdiesel.

* Myndighetene må legge til rette for en overgang til mer drivstoffeffektive maskiner og null- og lavutslippsmaskiner.

* For å teste ut og fase inn nullutslippsteknologi bør det offentlige i samarbeid med næringsorganisasjonen legge til rette for kontrakter med bruk av nullutslippsmaskiner, når disse foreligger.

Teknologiutvikling og biodrivstoff

Tilbudet av elektriske maskiner i anleggsbransjen øker for de mindre maskinstørrelsene. Maskiner med hydrogen brenselsceller kan også bli et alternativ, men befinner seg foreløpig på et tidlig stadium. Entreprenørene er således fortsatt avhengige av konvensjonelle dieseldrevne maskiner når det gjelder de tyngste arbeidsoppgavene. Per i dag er derfor potensialet for reduserte CO2 -utslipp størst knyttet til økt bruk av HVO biodiesel.

Utfordringen med HVO er kostnadsnivået. HVO levert på anlegg koster 2,62 kroner mer per liter sammenlignet med diesel unntatt veibruksavgift, såkalt anleggsdiesel – en differanse på 34 prosent. En slik økning vil naturlig nok måtte kompenseres ved høyere prosjektkostnader.

Variert virkemiddelbruk er nødvendig

Videre utslippskutt fra anleggsbransjen forutsetter at bransjen selv klarer å fortsette og forsterke den positive utviklingen vi har sett de siste 20 årene. Samtidig er vi avhengig av at myndighetene benytter en kombinasjon av virkemidler og avgiftsincentiver for å legge til rette for en overgang til lav- og nullutslippsmaskiner. Her kan blant annet offentlige oppdragsgivere spille en viktig rolle ved at enkelte anleggskontrakter benyttes til å introdusere ny teknologi.

Avslutningsvis er det grunn til å advare politikerne mot å bruke avgiftsøkninger alene for å nå klimamålene. Konkurransen i anleggsbransjen er tøff, og en raskere overgang til maskiner med lavere utslipp forutsetter lønnsomhet hos entreprenørene. Skal vi oppnå best mulig resultater på klimaområdet er vi avhengig av variert virkemiddelbruk og godt samarbeid mellom myndigheter og bransje.