Stortinget vedtok å lovregulere utbyggingsavtaler i april 2005. Samtidig ble det avgjort at det skulle lages en forskrift som forbyr private bidrag til sosial infrastruktur blant annet til skoler, barnehager og sykehjem. Når kommunal- og regionalministeren nå har vedtatt at loven og forskriften om utbyggingsavtale skal gjelde fra 1. juli neste år, får kommunene og utbyggerne bedre tid til omstilling. I god tid før denne datoen vil regjeringen gi ut en rettleder. Rettlederen blir laget i samarbeid med kommuner og utbyggere og vil dreie seg om avgrensinger og anbefalinger for hvordan partene bør innrette seg før og under avtaleforhandlingene. Rettlederen vil også ta for seg hva avtalene kan inneholde. - Jeg går utfrå at partene vil være lojale mot formålet i reglene som kommer. Jeg håper ikke det vil gå for seg forhandlinear som bryter med disse hensynene før reglene trår i kraft, sier Åslaug Haga. Utbyggingsavtaler har vært i bruk i flere tiår. Avtalene har mellom annet vært vanlige ved større utbyggingsprosjekt, omforming av byområder og som alternativ til noen av plan- og bygningslovens regler om infrastruktur. I de senere årene har avtalene i økende grad blitt brukt til å avtale private bidrag til store tekniske anlegg, skoler, barnehager og andre tiltak det offentlige tradisjonelt har betalt. Lov og forskrift om utbyggingsavtale vil sette klare grenser for hva avtalene kan pålegge private.
