To rettsinstanser kom fram til at flere hundre års reindrift på Stjernøya i Finnmark gir reineierne rett til å bruke arealer på Stjernøya, men ingen eiendomsrett. Nå skal Høyesterett avgjøre hvem som eier grunnen på Finnmarks femte største øy. Illustrasjonsbilde: Tore Meek / NTB scanpix

Høyesterett avgjør eiendomsrett på Stjernøya

Høyesterett skal avgjøre om to reindriftsgrupperinger har eiendomsrett til store deler av Stjernøya i Finnmark etter flere hundre års bruk.

To rettsinstanser har kommet fram til at reindriften har opparbeidet bruksrett, men ikke eiendomsrett til den mineralrike øya som også har hatt norsk bosetting og gruvedrift. Tirsdag kommer saken opp i Høyesterett.

– Hvis reineierne skulle få medhold i denne saken, vil det sette spørsmålstegn ved Finnmarkseiendommens rett både til å eie og til å forvalte grunn i Finnmark. Når tilsvarende spørsmål kommer opp for andre områder, vil domstolene måtte se hen til resultatet i denne saken, sier professor i rettsvitenskap ved UIT – Norges arktiske universitet, Øyvind Ravna, til NTB.

Ulikt utgangspunkt

Med to ulike utgangspunkt krever to reineiergrupperinger – Stjernøy Reinbeitedistrikt og Saragruppen – eiendomsrett til deler av Stjernøya. Reinbeitedistriktet krever eiendomsrett til om lag 85 prosent av øya etter å ha brukt områdene som sommerbeite fra 1960. Familiene som utgjør Sara-gruppen har lengre historie på øya og hevder kollektiv eiendomsrett til om lag en tidel av arealene.

– Gjennom bruk av kjernearealet fra minst 1860-tallet til 1992, anser de seg selv som eier av dette området. De har en egen rettsoppfatning av å være eier, sier Andreas Larsen, som er prosessfullmektig for Saragruppen.

Ny domstol

Rettighetssaken, som går over fire dager i Høyesterett, er spesiell på flere måter. Det er den aller første dommen fra Utmarksdomstolen for Finnmark som skal prøves i Høyesterett. Den ferske domstolen ga Finnmarkseiendommen (FeFo) eiendomsrett, og avviste å behandle et erstatningsspørsmål om inntekter fra gruvedriften.

– Det er anket både over rettsanvendelsen, hvordan Utmarksdomstolen har anvendt jusen, og hvordan den har vurdert bevisene i saken. Begge delene har sluppet inn til prøving, så Høyesterett skal ta stilling til både jus og bevisføring, sier Knut Helge Hurum som er prosessfullmektig for Finnmarkseiendommen (FeFo), til NTB.

Høyesterett skal dessuten ta stilling til om Utmarksdomstolen også kan avgjøre pengekrav, og i hvilken grad ILO-konvensjonens bestemmelser om urfolksrettigheter skal slå inn i norsk rett.

Prøver ny lov

Høyesterett har tidligere avgitt kjennelser som har blitt førende for rettighetsspørsmål i Finnmark, men ikke etter at Finnmarksloven trådte i kraft.

– Det er flere spørsmål om eiendomsrett til det som nå er FeFos grunn i Finnmark som ikke har vært oppe i ren form i Høyesterett tidligere, sier Knut Helge Hurum.

Både kommisjonen og domstolen ser ikke bort fra at avgrensede områder på øya utelukkende har vært brukt til reindrift, men de kom begge fram til at dette ikke er nok til å utløse eiendomsrett.

Tre vilkår

Ifølge jussprofessor Øyvind Ravna er det tre vilkår som må til for at det som i jusen kalles «alders tids bruk», skal utløse eiendomsrett i tillegg til bruksrett.

– Det er tre ganske strenge krav. For det første må du ha utøvd en bruk på samme måte og med samme intensitet og fasthet som en eier. Det er også krav til at dette må ha skjedd over anslagsvis 100 år, og i alle fall ikke kortere enn 50 år. Det tredje handler om god tro, at man skal ha utøvd bruken i den tro at man var eier, sier Ravna.