Nå kommer strengere statlige lærlingekrav for byggenæringen

Like før sommeren vedtok Stortinget den nye loven om offentlige anskaffelser. Som en del av dette har Kunnskapsdepartementet nå sendt nye og strengere krav om bruk av lærlinger på offentlige prosjekter innen bygg og anlegg ut på høring. 

I januar la regjeringen frem nye forslag innen de offentlige anskaffelsene. Blant annet omhandlet dette nye krav om lærlinger på offentlige prosjekter. Nå har man konkretisert dette kravet nærmere.

Bruk av lærlinger i offentlige prosjekter har stadig oftere kommet på banen de siste par årene. Flere offentlige byggherrer har kommet med strengere lærlingekrav. Dette har flere årsaker. Først og fremst skal dette selvsagt være med på å sikre unge en god vei inn i bygg- og anleggsnæringen. I dag er det rundt 8.000 som ikke har lærlingeplass i Norge. Dette tallet er selvsagt altfor høyt, og både det offentlige og næringslivet har her gjort en for dårlig jobb. De unge som ønsker å ta en yrkesfaglig utdanning fortjener bedre. Derfor er det selvsagt meget positivt at regjeringen nå ønsker å sette tøffere krav til både sine egne utbygginger og virksomhetene som skal levere anbud.

Det er også klart at dette er et viktig virkemiddel i kampen om å hindre arbeidslivskriminaliteten som brer som seg i det norske næringslivet. Det er liten tvil om at byggenæringen er et yndet sted for de som ønsker å operere på utsiden av lovverket, også innen offentlige utbyggingsprosjekter. Krav om bruk lærlinger kan være et virkemiddel i kampen mot kjeltringene. Nå må man ha lærlinger blant de ansatte om man skal kunne ta på seg en jobb for det offentlige, og dette kan dermed bidra til å bremse arbeidslivskriminaliteten. Regjeringen har gått hardt ut og sagt de prioriterer kampen mot arbeidslivskriminaliteten høyt, men så langt ikke levert nok innen dette feltet. Forslaget om lærlinger, er et tiltak som vil kunne hjelpe – men de må også levere mer om man skal kunne vinne denne kampen.

Forslaget som nå er sendt på høring omfatter hele offentlig sektor. Dermed må både statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter innrette seg etter dette. Lærlingeklausulen skal gjelde for tjenestekontrakter og kontrakter om bygge- og anleggsarbeider. Hvert år inviterer disse etatene inn til tusenvis av oppdrag, så forslagene som er ute på høring vil få stor innvirkning på hvordan disse oppgavene skal løses, og hvem som skal få anledning til å utføre dem.

Det er foreslått at statlige myndigheter skal kreve bruk av lærlinger for kontrakter verdt minst 1,1 millioner kroner (eks. mva.), med varighet over tre måneder, mens andre offentlige oppdragsgivere skal kreve bruk av lærlinger for kontrakter med en verdi på minst 1,75 million kroner (eks. mva.), også disse med en varighet over tre måneder. Dette vil da omfatte veldig mange oppdrag som skal løses – og ikke minst de viktigste jobbene. Kravet omfatter også at lærlinger skal benyttes på det konkrete prosjekter hvor avtalen inngås, og det er kun krav om at hovedleverandør skal ha lærlinger for å utføre kontrakten. Dermed vil det også være tilstrekkelig at en underleverandør har læringer for å kunne sikre seg jobben. Om dette er godt nok for å sikre at målet nås vil tiden vise.

Det er også slik at lærlingekravet gjelder for utenlandske aktører. Utenlandske selskaper kan oppfylle kravet ved å benytte norske lærlinger eller lærling fra en lærlingordning i utlandet. Her er det da viktig å påse at de utenlandske lærlingeordninger oppfyller kravene som bør stilles av oppdragsgiver.

Vi er positive til at krav om bruk av lærlinger nå skal strammes inn, og dette vil helt klart bidra til at flere lærlinger får fullført utdanningen sin og at de seriøse får en bedre mulighet til å vinne frem. Mange har lenge etterspurt at andre kriterier enn pris i økende grad burde telle i offentlige konkurranser, og når en slik ordning nå blir innført, får man et nytt aspekt i en tøff konkurranseverden.

Om det offentlige skal lykkes med dette er det viktig at man er nøyaktige i kontraktarbeidet, men ikke minst foretar kontroller ute på byggeplass når jobben gjennomføres. Det er selvsagt mulig å «skryte» på seg læringer i kontraktsfasen, og da er det helt nødvendig at man følger opp etterlevelsen av kravet ute i den virkelige verden.

Dette forslaget er nå sendt på høring, og vi regner med at de fleste vil være med å støtte en slik ordning. Håpet er derfor at en ikrafttreden av kravet kan skje rimelig raskt.

Vi håper en slik kravsendring også vil kunne føre til at flere private selskaper ser nytten av å benytte virksomheter som satser på lærlinger i egne rekker. Det vil bare være med på å styrke ordningen.

Høringsfristen er 16. oktober 2016 – og du kan lese mer om forskriften her.