Svekkede kunnskaper i realfag

En oversikt over norske elevers kunnskaper i et internasjonalt perspektiv er gjengitt i Statistisk sentralbyrås publikasjon «Utdanning 2005 deltakelse og kompetanse». Oversikten er laget av Are Turmo ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling på Universitetet i Oslo. Turmo skriver at norske elever på flere trinn i grunnskolen har til dels oppsiktsvekkende svake kunnskaper og ferdigheter i realfag. Elever i land vi vanligvis liker å sammenligne oss med, skårer til dels langt bedre enn de norske. Men enda mer påfallende er den helt entydige tilbakegangen sammenlignet med tidligere undersøkelser, skriver han. Bekymring Dataene i oversikten er hentet fra PISA (Programme for International Student Assessment), TIMSS (Trends In International Mathematics and Science Study) og PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study), samt fra en engelskundersøkelse i regi av EU. For realfagenes vedkommende er det grunn til å være bekymret over resultatene fra de siste årenes studier, skriver Turmo. Norske grunnskoleelever framstår med til dels oppsiktsvekkende svake kunnskaper og ferdigheter i realfag. På alle områder der man kan sammenligne, er det påvist en tydelig svekkelse av elevenes kunnskapsnivå. Dette gjelder både på 4., 8. og 10. klassetrinn og både i matematikk og naturfag. Det mest oppsiktsvekkende er ikke tilbakegangen i seg selv, men at den er så stor og gjelder på alle områder. Særlig påfallende er det kanskje at fjerdeklassingene våre ligger så langt etter det tredjeklassingene gjorde i 1995, skriver Are Turmo. Undersøkelsen viser at elevene i 8. klasse i de beste østasiatiske landene har over tre års forsprang på norske elever i matematikk og bortimot to år i naturfag. Elever i 8. klasse i Nederland ligger omtrent to år foran norske elever i matematikk og ett år foran i naturfag. Lesing Norske avgangselever i grunnskolen leser omtrent som gjennomsnittet blant elever i OECD-landene. Det er en svak tendens til at norske tiendeklassinger er blitt dårligere til å lese fra 2000 til 2003, noe som er en tendens i mange vestlige land. Norske fjerdeklassinger leser dårligere enn elever i de fleste landene vi pleier å sammenligne oss med. Situasjonen i engelsk ved utgangen av grunnskolen framstår som mye mer positiv enn situasjonen i realfagene. Nå må det understrekes at engelskundersøkelsen i regi av EU gjennomgående ikke holder samme metodiske nivå som studiene i realfag og lesing. Det er også bare et lite utvalg av land som deltar i undersøkelsen. Like fullt framstår norske skoleelevers kompetanse i engelsk som relativt god i et internasjonalt perspektiv, skriver Are Turmo.