Utfordrer myndighetene etter oppsiktsvekkende dom

 Det er adm. direktør Per Jæger hos Boligprodusentene som på denne måten omtaler en oppsiktsvekkende dom som ble avsagt i svensk høyesterett rett før jul. Her ble Myresjöhus AB stilt til ansvar selv om selskapet bygget etter en løsning med teknisk godkjenning.

– Det er noen som tar en risiko når man skal følge opp nye byggeregler. Og det er ikke Staten, fremholder Jæger.

Åtte år i rettssystemet
32 svenske villaeiere har etter åtte år i det svenske rettssystemet vunnet frem overfor Myresjöhus AB. Striden har dreid seg om en såkalt ens-stegs pussfasade som ble benyttet i Sverige på 1990-tallet. Det har vist seg at når fasaden ble utett, trenger fukt inn i konstruksjonen som kan resultere i omfattende fuktskader. Denne uventilerte fasadekonstruksjonen, som gav entreprenøren en besparelse i størrelsesorden 20.000 kroner, blir i dommen karakterisert som en alvorlig feilkonstruksjon. Det er beregnet at reparasjon av skadene og installasjon av ventilasjon i et bygg vil koste mellom 350-400.000 svenske kroner.

I følge svenske byggeorganisasjoner skal denne konstruksjonen ha vært benyttet i 160.000 svenske bygg. Myresjöhus, som gjennom BWG Homes er eid av OBOS, skal ikke ha levert bygg i Sverige med denne konstruksjonen etter 2003, og selskapet skal ikke ha levert boliger med denne løsningen på det norske markedet.

Godkjent metode

Det som gjør denne dommen så oppsiktsvekkende er at Sveriges svar på Sintef Byggforsk, Sveriges Tekniske Forskningsinstitut, nå Statens provningsanstalt, hadde godkjent metoden. Derfor har tekniske vurderinger vært en viktig del av argumentasjonen på veien gjennom svensk rettsvesen.

I dommen står det å lese at det ikke finnes noe som taler for at Myresjöhus visste om risikoen knyttet til konstruksjonen. Likevel er det et sentralt poeng i dommen at boligprodusenten burde ha satt i gang hensiktsmessige tiltak for selv å forvisse seg om fasadekonstruksjonens holdbarhet før man satte i gang byggingen av boligene i Erlandsdal. Det fastslås at teknisk godkjennelse i seg selv ikke er nok til ukritisk å oppføre så mange boliger uten av byggemetoden etterprøves i større grad enn det ble gjort i dette tilfellet. Men ettersom Myresjöhus ikke kan vise til at de har gjennomført noen utredningstiltak, mener altså retten at den oppståtte uklarheten skal gå ut over selskapet selv og ikke huskjøperne.

Ulike rettssystemer

– Tror du vi kunne fått en tilsvarende dom her til lands?

– Det er vanskelig å sammenligne rettssystemer over landegrensene. I Norge har vi Bustadoppføringslova, og her kreves det at det er utvist grov uforstand hvis en byggaktør skal bli stilt i ansvar ut over garantitiden på fem år. Og det tror jeg ikke at man blitt hvis man har teknisk godkjenning på det som gjøres. Mer utfordrende og viktig i denne sammenheng er det hvis innovative løsninger, som benyttes i forbindelse med innføring av ambisiøse byggeregler, viser seg ikke å være gode nok innenfor garantitiden de fem første årene, påpeker Per Jæger.

– Gode nok løsninger
– Derfor synes jeg miljøfantaster skal være forsiktige med å si at aktørene i byggebransjen skal strekke seg for å oppfylle nytt regelverk. Og myndighetene lytter jo ikke til bransjen når det sier at dette kan være vanskelig å gjennomføre. Når myndighetene lanserer nye byggekrav, må løsningene være gode nok til å bygges etter fra dag en. De må være innenfor det som det er mulig å levere på en dokumentert og sikker måte, sier han og henviser til at praksis ikke bidrar til dette.

– Etter at det ble lansert nye energikrav i 2007, ble det umiddelbart satt i gang et prosjekt i regi av Lavenergiprogrammet. Oppgaven var å utvikle løsninger som var dokumentert gode nok. Vi har ennå ikke fått resultatet før myndighetene setter i verk nye regler. Dette signaliserer at forskning er ikke noe myndighetene legger til grunn når de iverksetter nye byggekrav, opplyser Jæger.

Ikke enstemmig

Høyesterettsdommen er imidlertid ikke enstemmig. To deltakere skilte lag med flertallet. En av dem var justitierådet Lars Edlund. Han påpekte at det her var snakk om en etablert byggemetode, og at man derfor ikke kan si at Myresjöhus var ansvarsløse når der valgte konstruksjonen. «Ved anvending av en etablert byggemetode, kan det som regel ikke kreves at entreprenøren skal foreta særskilte undersøkelser av metodens brukbarhet, skriver han.