Gustav Pillgram Larsen

Sanner på ville veier

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner er tvunget av ESA til å fjerne lokal godkjenning for ansvarsrett fra årsskiftet. Derfor måtte han endre reglene i Byggesaksforskriften. Det kunne vært fint, om han ikke da dro på ville veier i detaljene. Det er som kjent i detaljene Fanden befinner seg og Sanner har nå gitt ham et godt hjem i departementet sitt. 

Gustav Pillgram Larsen

Har arbeidet med byggeregler i en rekke år, blant annet i Kommunaldepartementet fra 1981 til 1985, deretter i Statens bygningstekniske etat fra 1985 og ut 2011, hvor han var nestleder. I januar 2012 startet han Gustav Pillgram Larsen AS, som jobber med rådgivning og undervisning om og rundt byggereglene.

Sanners endringer for utdanning og praksis for faglig ledelse gjør at en rekke foretak som driver med brannprosjektering og -kontroll ikke lenger kan delta. Yrkesforbud for dyktige foretak er innført uten at det har vært klargjort som intensjonen da reglene var på høring. Snarere ble det sagt at det ikke var noen endring.

I dagens veiledning finnes en tabell over utdanning og praksis for foretak i de ulike fagområder. Det er fastslått i veiledningen at tabellen bare er et hjelpemiddel og " kan ikke brukes som rent hjemmelsgrunnlag for å avslå søknad om ansvarsrett". I denne tabellen angis som hjelpemiddel at prosjekterende og kontrollerende i tiltaksklasse 3 bør ha universitetsutdanning/masternivå. Det gjelder også på brannområdet. Samtidig har vi ikke hatt noen norsk masterutdanning på brannområdet. Mange foretak har derfor basert seg på landets brannutdanning - bachelor fra Høyskolen i Haugesund. Disse foretakene har hatt sentral godkjenning og de har hatt lokal godkjenning og ansvarsrett.

Sanners grep er å forskriftsfeste tabellen. Den er blitt et "rent hjemmelsgrunnlag for å avslå søknad om ansvarsrett". Det gjør at de angitte nivåene nå blir bindende, også der de ikke er helt relevante på grunn av manglende utdanningstilbud. De kan bare fravikes der det finnes hjemmel, det vil si at det kreves dispensasjonsbehandling i den enkelte byggesak. Kompetente foretak blir utestengt fra å erklære ansvarsrett. De blir også utestengt fra sentral godkjenning. Foretak med faglig ledelse som har bachelor fra Haugesund blir dermed tvunget til å avstå fra prosjektering og kontroll i tiltaksklasse 3. Det finnes et mindre antall som har tatt utdanning på brannområdet i utlandet, og de vil jo kunne glede seg over å ha hele bløtkaka i fred. Og jo, Høyskolen i Haugesund har i høst startet, litt famlende, med masterutdanning på brannområdet. Studentene vil være ferdige etter to års tid og vil da måtte begynne på åtte års praksis før de kan være faglige ledere. Om 10 år vil de norskutdannede mastere være på plass i Sanners verden. Jeg håper ikke det var dette som var hans intensjon. Også selve forskriftsfestingen av antall praksisår vil gi uro. For praksis skal være relevant og helst etter utdanning. Selv sivilingeniører som tar tilleggsutdanning ved bachelorkurs på Høyskolen i Haugesund må ha relevant praksis etter brannutdanningen. Det blir mange år av det, gitt.

Forskiftsendringen var på høring i fjor sommer og det fremgikk ikke da at flyttingen av et hjelpemiddel fra veiledning til forskrift ville ha noen betydning. Konsekvensene var enten ukjente eller godt tildekket. Forskriften ble vedtatt av Sanner sist sommer. Man kunne nok sett det før. Men små og mellomstore bedrifter er ikke de første til å fingranske forskrifter for konsekvenser. De store har jo ingen grunn til å reagere. I kontakt med folk i næringen er jeg fortalt at det samme problemet vil gjelde foretak som driver med prosjektering av miljøsanering. Jeg ser ikke bort fra at flere fagområder rammes av de samme problemene. Jeg håper ikke.

Sanner blir godt hjulpet av Direktoratet for byggkvalitet, DiBK, til å forverre tilstanden på brannområdet. Under ledelse av DiBK har Standard Norge utarbeidet en norsk standard NS3901 som anviser at brannteknisk analyse (ttkl 3) må utføres av et team på tre personer. Representanter fra DiBK sier i foredrag at man ikke kan kreve at standarden følges dersom det godtgjøres at byggereglene følges på annen måte. DiBK har imidlertid allerede startet praksis med å avslå søknader med begrunnelse manglende gjennomføringsevne fordi små foretak ikke har bemanning nok til et tremannsteam. Og de viser til NS3901 eller tilsvarende! Men har tilsvarende noe krav om tremannsteam? Det finnes gode hjelpemidler for analyse i andre land. Byggereglene har ikke krav til antall personer, men til faglig kompetanse. Den nye praksis medfører at foretak ved søknad og ikke minst ved fornyelse får avslag. Det finnes i dag en rekke foretak med en og to fagpersoner. Disse skyves ut. Det finnes også foretak med 10 - 30 - 40 fagpersoner, der brannområdet ivaretas av færre enn tre personer. Også disse må vel nå bli utestengt. For eierne av Sweco, Norconsult, Multiconsult etc er det nå bare å smile hele veien til banken. Var det dette Sanner ønsket på brannområdet? På andre fagområder er det ikke innført krav om tremannsteam. Jeg ser ikke sammenhengen, jeg.

Jeg har møtt folk fra foretak som sier at på grunn av forskriftsendringen og DiBKs praksis gidder de ikke søke sentral godkjenning. Det går like bra uten. Sanners ønske om sentral godkjenning som et kvalitetsstempel for seriøse bedrifter kan rakne tidlig. Det vil være trist. Jan Tore Sanner: Gjør noe med det, kan du ikke?