Byggenæringen avgjørende for å nå klimamålene

Den omfattende byggenæringen står for rundt 40 prosent av Norges utslipp og energiforbruk. Da sier det seg selv at hvordan denne næringen vil utvikle seg fremover vil være avgjørende for om Norge skal nå sine klimaforpliktelser.

I helgen kom man frem til et felles vedtak i verdenssamfunnets klimaarbeid. Den såkalte Parisavtalen kan vise seg å bli et vendepunkt i vårt arbeid med å redusere verdens utslipp, og som kan sørge for at vi kan komme frem til tiltak som faktisk virker. Avtalen har som mål å nulle utslippene av klimagasser fullstendig ut innen utgangen av århundret, og det overordnede målet med avtalen skal være å holde økningen på gjennomsnittlig global temperatur godt under 2 grader over førindustrielle nivåer. Men man skal også arbeide for å begrense temperaturøkningen ytterligere til 1,5 grader.

Byggenæringen kan og må bidra i dette viktige arbeidet på flere måter. Blant annet må vi bygge enda mer bærekraftig og det nå stilles krav til bruk av de riktige produktene. Disse produktene må kunne vise til gode klimatiltak både i tilvirkningsfasen, under bygging og selvsagt over et livsløp. Dermed er det slett ikke alltid slik at det produktet som virker å fungere best på kort sikt vil holde seg like godt på lengre sikt. Her er det viktig at man tenker langsiktig.

Det er selvsagt også viktig at de som skal bygge ut, våger å se bort fra bare pris ved innkjøp, og bli flinkere til å se på det lange løp. Man må våge å bruke andre kriterier enn bare pris, og man må bli enda flinkere til å sette inn de riktige kravene, spesielt i offentlige anbudssituasjoner.

Byggenæringen har de senere årene vist at de kan levere om det stilles krav. Næringen kan ikke bygge de beste klimaløsningene om ikke samfunnet er villige til å betale for de gode løsningene. Derfor må man nå være villige til å betale litt ekstra for å få fremtidens løsninger i dag. Man må rett og slett stole på at dette vil lønne seg på noe sikt – og det vil det gjøre. Vi ser i stadig økende grad at miljøsertifiserte bygg, f.eks. gjennom BREEAM, er ettertraktet. En rekke utenlandske investorer har de siste par årene gjort flere store oppkjøp i Norske eiendomsprosjekter, og da er sertifiserte miljøbygg blant det mest ettertraktede. Vi ser at næringen også i økende grad velger å bygge de riktige byggene – fremtidens bygg – både etter påtrykk fra byggherre – men dette er ofte løsninger både entreprenør og arkitekter og prosjekterende også pusher på for å få gjennomført. Det gir selvsagt næringens aktører en stolthet i å kunne utvikle gode løsninger som vil stå seg – og viser at dette er fullt mulig å få til.

Det er nemlig ikke noe hokuspokus å bygge fremtidens boliger og næringsbygg i dag – men man må planlegge riktig fra starten av, og sette sammen kjente og gode løsninger i en total sammenheng – og selvsagt må man ha dyktige håndverkere som kan gjøre denne jobben. Det finnes etter hvert mange eksempler på at det er mulig å bygge grensesprengende byggverk – og næringens aktører er nå i ferd med å pushe hverandre fremover i dette arbeidet. Det finnes allerede dag mange revolusjonerende nye produkter, men de vinner ikke frem i konkurransen. Men flere av disse vil lykkes, når fokuset flytter seg og man ønsker eller blitt nødt til å bygge og gjøre tingene på en litt annen måte enn før.

I Norge har det blitt tillagt stor vekt å bygge miljøvennlig i alle nye bygg, og dette er blant annet regulert gjennom stadig strengere lover og forskrifter. Vi har ikke vært like flinke til å sørge for at eksisterende boligmasse har en god nok standard. Nå er det på tide å sette inn et ekstra støt i dette arbeidet. Det største bygningsmassen er allerede bygget ut – og her er gevinstene enorme om det legges til rette for gode støtteordninger som vil gi folk og virksomheter lyst til å investere. Ordningene som har eksistert så langt, blant annet gjennom Enova, har ikke fungert tilfredsstillende. Her har myndighetene fortsatt en stor jobb å gjøre. Næringen står klar med både løsninger og mannskap til å utføre en slik jobb.

Det et ingen tvil om at vi i tiden fremover vil se et annet klima enn vi har vært vant med. Klimaet blir villere og våtere. Flom og uvær har kostet godt over 1 milliard kroner så langt i år – og det er før erstatningssummen etter ekstremværet Synne er talt opp. Parisavtalen vil forhåpentligvis vise seg å bli et vendepunkt, og bygg og anlegg må opplagt spille en viktig rolle i dette skiftet.