Nok en gigantkontrakt på Follobanen til utenlandsk entreprenør

Follobanen er tidenes største norske samferdselsprosjekt, med en kostnadsramme på ca. 26 milliarder kroner. Så langt er det signert tre storkontrakter – såkalte EPC-kontrakter, og Jernbaneverket innstilte på den fjerde fredag. Alle disse har gått til utenlandske entreprenører.

Den siste EPC-kontrakten gjelder Civil Oslo S, som omfatter underbygningsarbeider i forbindelse med byggingen av Follobanen og Østfoldbanen mellom Oslo S og Ekebergåsen, og gikk til det italienske selskapet Società Italiana per Condotte d’Acqua S.p.A (Condotte). Dette er en del av kontrakten som i sin tid ble avlyst, og lyst på nytt, der den ble delt i flere jobber.

Kontraktsverdien på denne jobben er på ca. to milliarder kroner. Condotte vant også den første EPC-kontrakten i prosjektet – som var drill & blast- samt drill & split-kontrakten i prosjektet – til en verdi av 1,2 milliarder kroner. Med denne siste kontrakten er det delt ut EPC-kontrakter til en verdi av 14,2 milliarder kroner. Ingen av dem har altså gått til norske aktører, men utelukkende gått til italienske og spanske entreprenører.

Mange hadde nok blitt overrasket om man på forhånd hadde fortalt at det skulle bli slik. Det er åpenbart at en utbygging av dette formatet vil tiltrekke seg mange utenlandske aktører med både stor kompetanse og stor vilje til å konkurrere. Vi hadde likevel forventet at noen norske aktører hadde fått en mer sentral del i utbyggingen enn det nå ser ut til å bli. Det er mange norske selskaper, da i hovedsak i samarbeid med andre, som har regnet på jobbene og har brukt store ressurser på dette. Men de har altså ikke vunnet frem. For de som ikke har være en del av arbeidet med utvelgelsen av entreprenører, er det ikke enkelt å si hva som har vært utslagsgivende til at det ikke har gått riktig vei for de norske aktørene. Jernbaneverket har selvsagt vurdert både kompetanse og pris, uten at vi kjenner detaljene rundt dette. Et element kan nok også ha vært selve entrepriseformen – det er mange som ble tatt litt på senga når man valgte løsningen med EPC (Engineering, Procurement og Construction) - totalentrepriser brukt mye innen offshore, altså en NTK 07-modell (Norsk totalkontrakt 07), i stedet for tradisjonelle NS8407 som de fleste i byggenæringen kjenner fra før.

Det er mange som er skuffet over at de norske ikke har vunnet frem så langt - vi er nok også blant dem som hadde forventet at de lokale aktørene i større grad hadde vunnet frem, og fått bli med på denne enorme verdiskapningen gjennom Follobaneprosjektet.

Nå skal vi ikke glemme at det er en rekke norske underentreprenører som benyttes av de spanske og italienske totalentreprenørene. Det er derfor mange både store, mellomstore og mindre norske entreprenørvirksomheter som får bli med på prosjektet – men det skjer ikke med dem i førersetet.

Det er uheldig. Det handler om både verdiskaping og oppbygging av viktig kompetanse på infrastrukturprosjekter – og da spesielt innen jernbane, som kan være avgjørende for norske entreprenører å ta med seg videre, både innenfor og utenfor landets grenser.

Vi regner med at Jernbaneverket også gjerne hadde sett at de norske vant frem, men de er altså ikke blitt foretrukket som partner. Nå gjenstår kun en av gigantkontraktene. Det er selvsagt lov til å håpe at en norsk aktør her vinner frem – men sjansen ser ikke ut til å være de beste basert på erfaringene så langt.