Innlegg: Regjeringen med tiltakspakke på 2,5 milliarder til vedlikehold, et godt skritt på veien

Hvert år bruker det offentlige millioner på detaljkartlegging av sine bygninger og infrastruktur uten at dette i seg selv skaper økt verdi for brukerne. For å oppnå verdi er det behov for en strategi som angir vedlikeholdsnivå, ivaretar oppgraderingsbehovet sett i sammenheng med demografisk utvikling. Mye av denne informasjonen finnes allerede i egen organisasjon. Med utgangspunkt i en slik strategi vil det kunne være forholdsvis enkelt for organisasjonens egne ansatte å iverksette vedlikeholdsarbeid, da det er de som ofte vet best hvor skoen trykker.

Kommunene og andre offentlige forvaltere bør registrere forholdene i porteføljen på overordnet nivå periodisk for å måle tendensen i utviklingen. I mange tilfeller vil dette være tilstrekkelig for å etablere detaljerte vedlikehold- og utviklingsplaner. Dette vil også føre til økt bevissthet og eierskap i egen organisasjon.

Sammenstilt på nasjonalt nivå vil dette danne grunnlaget for en oppgraderingsplan som igjen kan danne grunnlag for en finansieringsplan. Den annonserte tiltakspakken er et godt første skritt i denne retningen.

Multiconsult har siden 1998 systematisk kartlagt tilstand innen offentlig bygg- og eiendomsforvaltning på porteføljenivå. Dette tallmaterialet utgjør i dag ca 400.000 tall og har dannet grunnlaget estimering av akkumulert behov, blant annet i RIF´s (Rådgivende Ingeniørers Forening) rapporter «State of the Nation» (2010, 2015). Det er et uomtvistelig faktum at tilstanden i bygningsmassen er for dårlig og konsekvensene er negativt for innemiljø og gjør arbeids-forholdene for både ansatte og brukere svært dårlig. Dette er også godt dokumentert blant annet i rapporten «Med skolen som arbeidsplass» (Arbeidstilsynet, 2011).

Kommunene registrerer sine nøkkeltall om ressursbruk og tjenestedata i KOSTRA (KOmmune STat RApportering) hvert år. SSB´s statistikk vedrørende eiendomsforvaltning i kommuner og fylkeskommuner viser hva som blir brukt til vedlikehold. I gjennomsnitt ble det brukt ca 85 kr pr m2 i 2008. Ved den økonomiske nedgangen i 2008 ga den forrige regjering en tiltakspakke på 6,4 milliarder kr for 2009. Våre registreringer viser at effekten var god, vedlikeholdet økte til ca 120 kr pr m2, noe som reduserte det akkumulerte behovet i en kort periode. I 2011gikk nivået tilbake til ca 80 kr, det samme i 2012, og en økning til ca 90 kr pr m2 i 2013 og 2014. Da er det ikke tatt hensyn til prisstigning.

Av den nå annonserte tiltakspakken skal noe benyttes til jernbane, noe til sykehus i Vest- og Sør-Norge. Om vi antar at 1,5 milliarder benyttes til bygg i fylker og kommuner i disse regionene så utgjør dette ca 2,7% av behovet. Ser vi landet under et så utgjør det ca 1,1% av behovet. Dette viser at behovet er så stort at sentrale politikere bør få utarbeidet en oppgraderingsplan over en definert tidsperiode. Om dette ikke gjøres vil bla arbeidsmiljøproblemer for de kommuneansatte og brukere bare fortsette.

Det finnes god oversikt over arealforbruket for ulike byggtyper i offentlig sektor. Det gir gode nøkkeltall for forbruk av areal pr innbygger. For eksempel har vi 1 m2 sykehus pr innbygger, vi har i underkant av 5 m2 formålsbygg i kommuner og i underkant av 1 m2 i fylkene. Dette er viktige tall, som sammen med den demografiske utviklingen gir gode anslag for hvilket investeringsnivå vi bør ligge på i de neste 40 år (da vi vil være ca 7 millioner innbyggere). En slik analyse, hvor oppgradering av eksisterende bygg samt investering i nye, viser at det i dag er for lav investering i offentlige bygninger. For å dekke disse behovene så må det ses nærmere på en arealeffektivisering hvor merbruk og sambruk av arealer blir en vesentlig del. Det er det totale arealforbruket som er kostnadskrevende. På denne måten kan vi få det totale kostnadsnivået ned. Med sambruk mener vi arealer som kan brukes av flere grupper, mens merbruk er utvidet åpningstid.

Befolkningsøkningen skjer ikke likt utover landet. Størst press blir det i tettstedene med stort behov for nye arealer i tillegg til oppgradering. Der innbyggertallet holder seg jevnt er oppgradering et hovedbehov, mens de kommuner hvor innbyggertallet går ned er det overskudd av skolearealer og underskudd av omsorgsarealer. En strategisk plan, hvor akkumulerte behov for oppgradering og demografisk utvikling ses sammen bør utarbeides i alle kommuner om de ikke allerede har dette.

Føringene i stortingsmelding «Meld. St. 28» (KRD, 201-2012) med tittel «Gode bygg for eit betre samfunn – Ein framtidsretta bygningspolitikk» har mange spennende føringer, spesielt i kapittel 7 «Det offentlige som pådriver og førebilde». Her påpekes at det skal legges mer vekt på livsløpsplanlegging og levetidskostnader.

Dette ser vi frem til som en viktig del av å forbedre den totale offentlige bygningsmassens tilstand slik at vi på sikt får fornøyde brukere som gir fornøyde virksomheter. Da får vi Gode Bygg for et Bedre Samfunn.