Et besøk i Quislings bunker
Under Oslo Åpne Hus er 165 hus, hager, parker og uterom åpent for publikum. Statsbygg åpner blant annet opp Villa Grande på Bygdøy, som med sin dystre krigshistorie fenger stor interesse. Byggeindustrien fikk en omvisning i forkant – som inkluderte et besøk i Quisling bunker.
Det karakteristiske byggverket på vel 3.400 kvm troner på en høyde midt på bygdøylandet, omgitt av en park på 16 mål. Nå er det Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) som holder til i Villa Grande.
Fra 1941 og til han ble arrestert i mai 1945 bodde ministerpresident Vidkun Quisling og hans kone Maria og en større tjenerstab i den gedigne bygningen.
Men historien om eiendommen begynner lenge før. Industrieier Sam Eyde satte i gang byggearbeidene i 1917. Etter flere eierskifter, og uten at noen ennå hadde bodd i huset, overtar staten i 1928. Meningen var at Meteorologisk Institutt skulle flytte inn, uten at planene ble gjennomført.
Villa Grande består av en hovedfløy med et dominerende midttårn, og med en lengre sidefløy i vest. Stilen er en blanding av flere retninger; Statsbygg definerer byggestilen som nordisk romantisk, men det er også ledetråder tilbake til middelaldersk borgarkitektur.
Førerbolig
Først da Quisling tar over eiendommen som sin private bolig, går Villa Grande fra å være et råbygg til å bli et beboelig hjem. I tråd med den nasjonalsosialistiske beundringen for norrøn mytologi fikk Villa Grande nå navnet Gimle.
Det meste av inventaret ble skånselsløst rekvirert. Både Slottet, Frimurerlosjen og det Kongelige Selskap måtte avgi sølvtøy, malerier og møbler. Ikke alt kom på plass etter krigens slutt; kongefamilien takket nei til å få tilbake de dyre teppene som ministerpresidenten og hans gjester hadde gått på.
Flere omkringliggende eiendommer ble ekspropriert og måtte fraflyttes, og det ble bygget kaserner der Quislings personlige livvakt holdt til. Det ble også bygget en bunker med direkte nedgang fra kjelleren i Gimle, og med en «hemmelig» nødutgang mot vest.
Mange virksomheter
Etter krigen fungerte Villa Grande i tur og orden som offiserkaserne, fransk ambassade, reservesykehus, pleiehjem og utdanningssted for helsepersonell. Det ble vurdert å selge eiendommen, men Stortinget vedtok i år 2000 at den skulle tas i bruk som Holocaust-senter. Et byggeprogram hadde blitt utarbeidet i 2001, og da byggearbeidene startet i februar 2004 ble eiendommen allerede da behandlet som om den var fredet.
Statsbygg, som forvalter statens eiendommer, hadde tidlig innledet et viktig samarbeid med Riksantikvaren der sistnevnte ut i fra eiendommens krigs- og personhistoriske aspekt ga et fredningsvedtak i 2005.
Quislingperioden av Villa Grande og vern av bygningselementer fra denne tiden var ikke uproblematisk. Men det var samtidig krigsårene som var av største interesse når det gjaldt antikvarisk bevaring og tilbakeføring av arkitektonisk uttrykk.
Fredningen omfatter i grove trekk trapperom med avsatser, hirdsalen / spisesalen i underetasjen, biblioteket og store rom i første etasje. Også Quislings kontor, hans kone Marias smykkerom og tårnværelset ble fredet. Det samme ble alle de 11 store peisene, og hagen på sørsiden av bygningen.
Alt nytt teknisk
HL-senteret og hele anlegget skulle belyse de mørke sidene av historien, og all ombygging er utformet med fredningsvedtaket som et styrende premiss. Så langt det er mulig er teknisk infrastruktur lagt inn så lite synlig som mulig. Villa Grande skulle omdannes fra en koloss med 82 værelser til tilrettelagte og moderne kontor- og forskningsarealer for HL-senteret. Arkitekt for dette arbeidet var Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor, som skiftet navn til LMR arkitektur.
I de rommene og salene som ikke er fredet er det enkelte steder gjort betydelige endringer. Den opprinnelige rominndelingen er nå vanskelig å se for seg, både ved at sekundærvegger er tatt ned eller nye kommet opp.
I bunkersen
De som er på jakt etter NS-relikvier eller overtydelig nazisymbolikk blir nok skuffet. Men noe er altså igjen i utforming og interiør. Fra HL-senterets utstillingsarealer i kjelleren kan man via ytterlige noen steintrinn komme ned og inn i det som skulle være førerens tilfluktsrom. Den 67 kvadratmeter store bunkersen sto ferdig i 1943, og de trange og smale rommene har 2,4 meter tykke betongvegger. Taket har en betonghvelving på fire meters tykkelse.
Her er det meste som det en gang var, sittebenkene langs veggene, tunge ståldører og et friskluftsystem med vann- og kullfilter produsert av Norsk Viftefabrikk. En liten krok, der Quisling hadde avsatt plass til et enkelt skrivebord og en telefonlinje til omverdenen. Det vites ikke sikkert om Quisling noen gang selv satte sin fot nede i de ytterst spartanske arealene.
Krigsminne
Bunkeren er et viktig krigsminne, og Statsbygg har ned lagt ressurser i å stabilisere klimaet – tilfluktsrommet hadde før Statsbyggs tiltak en luftfuktighet på 80 prosent. Bunkersen ble åpnet for publikum i 2014.
Villa Grande, med sin symbolikk i forhold til vår krigshistorie, har nå fått en viktig oppgave i forskning og kunnskapsformidling om folkemord og antisemittisme før og nå. Både byggets fascinerende arkitektur og historie kan altså beskues i regi av Oslo Åpne Hus fredag 11. sept. kl. 17-23 og søndag 13. sept. kl. 09.30 - 14.00.
