Viktig med klar årsakssammenheng rundt Skjeggestadskredet

Allerede samme dag som skredet gikk begynte man å spekulere i om bulldoseren som ble liggende midt i leirskredet var en medvirkende årsak til hendelsen. Fredag slo NVE, etter grundige undersøkelser, fast at skredet var forårsaket av utfyllings- og planeringsarbeid ved bruene. De slår i tillegg fast at også tidligere planerings- og utfyllingsarbeid i området frem til 2006 har bidratt til å redusere stabiliteten i skråningen, men at det var de siste arbeidene rundt golfanlegget som var den utløsende årsaken.

Det var Skjeggestadbrua i sørgående kjøreløp som 2. februar knakk sammen.

Denne hendelsen fikk stor oppmerksomhet og har selvsagt ført til store konsekvenser for trafikantene og Statens vegvesen. Den sammenknekte brua ble 21. februar sprengt ned og man håper å kunne sette trafikk på nordgående løp før fellesferien, slik at man unngår de helt store trafikale belastningene i området i denne perioden.

Man er også i full gang med planleggingen av gjenoppbyggingen av brua som nå er fjernet.

Det var et stort kvikkleireskred som førte til at den ene pilaren forskyvde seg 2. februar, noe som gjorde av kjørebanen fikk en alvorlig knekk. Skredet kom uten forvarsel og kunne fått katastrofale følger. Nå gikk det bra og det er sagt brua oppførte seg helt som den skulle – den knakk sammen, men raste ikke ned.

Mange har i ettertid hevdet at brua burde tålt denne typen skred. Det har ikke vært påpekt feil med selve konstruksjonen, og brua ble satt opp som planlagt. Når den likevel knakk sammen var det med bakgrunn i de enorme kreftene fra kvikkleireskredet, som gjorde at brupilaren ble forskjøvet sidelengs. Om man skulle kunne motstå denne typen krefter måtte den ha vært konstruert på en annen og langt mer robust måte.

Det er i dag mange bruer og andre viktige konstruksjoner som står i skredutsatte områder. Store områder i enkelte deler av landet består av leirgrunn, og om man skal unngå å bygge i disse områdene vil det medføre store problemer og enorme kostnader. I Norge er det ikke mulig å unngå å bygge i utsatte områder. Det skal i utgangspunktet ikke være noe problem å bygge i denne typen områder, om det planlegges skikkelig.

Nå kan man ikke sikre seg mot alt. Det blir et kostnadsspørsmål – skal man sikre seg 100 prosent på alle områder, er det mange steder man ikke kan bygge. Det betyr likevel ikke at man ikke skal gjøre så mye som mulig for å hindre at denne typen skred kan oppstå.

Det er selvsagt betryggende at man kunne slå årsakssammenhengen så klart fast i dette tilfellet, og dette kan være med til å bidra til at denne typen hendelser ikke skjer igjen. Ikke minst slås det helt klart fast viktigheten rundt skikkelig grunnundersøkelser om man skal utføre grunnarbeider i utsatte områder.

Noe skyldspørsmål er ennå ikke avklart og tiden som kommer vil vise om det vil bli aktuelt med erstatningssak. Da kan det selvsagt bli snakk om enorme summer. Dette skredet har medført utgifter på flere hundre millioner kroner.

Les hele rapporten her