Dokumentasjonsmangler for byggmoduler - varslet omsetningsstans for halvparten etter tilsyn

Det var på Sintef sitt årlige kontakts- og informasjonsmøte nylig at DiBK la frem sine oppsiktsvekkende funn som en foreløpig statusrapport etter sin tilsynskampanje.

Av 19 leverandører som ble tilskrevet og bedt om dokumentasjon, endte hele 10 saker med varsel om omsetningstans.

Varsel om omsetningstans ble sendt til aktører som ikke hadde svart på henvendelsen.

Av de øvrige ni som svarte, var det fem aktører som sendte inn dokumentasjon, mens tre aktører opplyste at de ikke omsetter moduler. Ett brev kom i retur.

Oppdatert status

Etter informasjonsmøtet hos Sintef har DiBK foretatt en gjennomgang av tilsynssakene mot byggmodul-leverandørene.

Etter runden med varsel om omsetningsstans har DiBK fått dokumentasjon fra ytterligere tre aktører.

To aktører opplyste at de er i prosess for å få dokumentasjonen på plass, mens to aktører opplyste at de at de ikke selger moduler. Det betyr at direktoratet fortsatt ikke har fått dokumentasjon fra tre aktører.

– Disse vil bli fulgt opp av oss fremover, presiser hun.

Noen av de aktørene som har opplyst at de ikke selger moduler, er håndverksfirmaer som tilbyr byggelementer og ikke volum-moduler for boligbygging som var målet for direktoratets tilsyn.

Avdelingsdirektør Janneke Sol­em hos DiBK opplyser til Byggeindustrien at disse nå vil bli fulgt opp for dokumentasjon for sine elementer.

Status nå er at ni aktører, snaut halvparten av de som ble tilskrevet, har levert tilfredsstillende dokumentasjon, for modulene de omsetter.

Informasjonseffekt

Solem opplyser at byggmoduler ikke er omfattet av noen harmonisert standard. Derfor har flere sendt inn dokumentasjon basert på Sintef teknisk godkjenning. Her inngår også utenlandske aktører.

– Videre har mange levert inn dokumentasjon på alle enkeltproduktene som er benyttet i modulen. Men byggmodul er definert som et sammensatt produkt som krever dokumentasjon for helheten. Derfor har denne tilsynskampanjen hatt en viktig informasjonseffekt, ikke minst overfor aktører med base i utlandet. De vet at de nå må jobbe med å få på plass denne dokumentasjonen, fremholder hun.

– Som forventet

– Hvordan karakteriserer du resultatet av tilsynskampanjen så langt?

– Vi forventet at ikke alle hadde dokumentasjonen på plass så jeg vil si at resultatet er som forventet. Men vi hadde nok håpet at det sto bedre til, svarer hun.

Hun er heller ikke overrasket over at det tar tid å få inn dokumentasjonen, og at det følgelig må gås flere runder med informasjonsutveksling.

– Det er både vår og andre forvaltningsorganers erfaring at aktørene ikke tar forespørselen om dokumentasjon like alvorlig før fristen for forvaltningsvedtak om omsetningstopp nærmer seg.

Favner markedet

Solem mener at DiBK med denne tilsynskampanjen har nådd det meste av markedet av tilbydere av byggmoduler på det norske markedet.

– Sammen med bransjeorganisasjonen Byggevareindustrien avsluttet vi i fjor vår en kartlegging av tilbyderne. I tillegg har vi foretatt egne undersøkelser på nettet. Helt sikre kan vi selvsagt ikke være ikke minst fordi utenlandske aktører er lite lystne på å oppgi navnet på sine kunder og følgelig også landene de leverer til, sier hun.

– Dersom noen har kjennskap til at moduler blir omsatt uten dokumentasjon, kan man tipse direktoratet via vår internettside. Vi oppfordrer til å benytte denne muligheten, tilføyer hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

– Klart skille

– Vi er fornøyde med hvordan DiBK har tatt tak i dette med planlagte tilsyn med byggmoduler, og vi tror de favner det meste av tilbyderne gjennom å foreta tilsyn hos 19 aktører, kommenterer direktør Øyvind Skarholt hos Byggevareindustriens Forening som lenge har ivret for at direktoratet skal trappe opp sin tilsynsvirksomhet.

– Undersøkelsen viser at det er et klart skille mellom de aktørene som har alt på stell når det gjelder teknisk godkjenning, og de som ikke har det. Men det er alvorlig at det er aktører i markedet som tilbyr sine moduler uten å ha papirene i orden og følgelig risikerer å få forbud mot å omsette sine produkter, fremholder han.

Informasjonsansvar

Skarholt er videre opptatt av at DiBK tar ansvar og følger opp dette med opplysning til markedet om hvilke aktører som har fått vedtak om omsetningstans.

– Dette er viktig for å unngå rykter som fort flyr rundt i markedet. Dessuten bør de seriøse og ordentlige aktørene fremheves på bekostning av de som ikke er så nøye med dokumentasjonen, sier han.

– DiBK kommer til å gi informasjon om det endelige resultatet av tilsynskampanjen, og vi håper å runde av innen påske. Men om vi kommer til å gå ut med navn på de aktørene som eventuelt får vedtak om omsetningstopp, har vi til juridisk vurdering for tiden. Jeg utelukker det imidlertid ikke, avslutter Solem.