Torgeir Ekseth, HMS-ansvarlig i Veidekke Entreprenør Trondheim, sa at språk og kulturforskjeller kan være en medvirkende årsak til mange av ulykkene på arbeidsplassene. Mange av de utenlandske arbeiderne som kommer til Norge, er ikke vant til vår måte å jobbe på der mye av ansvaret ofte er lagt på den enkelte arbeidstaker. I mange land er arbeiderne vant med å bli holdt under mer eller mindre konstant oppsikt, og blir ofte detaljstyrt det meste av dagen. Når sjefen er borte, blir derfor i enkelte land lite gjort av frykt for å gjøre feil, ble det hevdet, men uten at det ble dokumentert nærmere.
Utfordringene står i kø på mange norske byggeplassene: Svart arbeid, falske identiteter, fiktive fakturaer, sosial dumping, uverdige arbeidsforhold, og i enkelte tilfeller direkte kriminelle tilstander. Det siste er det avdekket flere tilfeller av de siste årene. På konferansen i Trondheim var det likevel klart at de som blir regnet for de seriøse aktørene i bransjen, tar denne utfordringen på største alvor. Innkjøpssjef Niels Christian Nielsen i Skanska Norge sa i sitt foredrag at etikk er det viktigste kravet som Skanska setter. Og det er ikke bare etikk og en etisk holdning i eget firma, men like mye hos underleverandører og underunderleverandører.
- Våre underleverandører er pålagt å følge de samme strenge, etiske krav som vi setter til oss selv. Brudd på våre etiske regler er noen av våre største risikofaktorer, sa Nielsen.
Språkkrav på byggeplassen
Med et så stort innslag med utenlandsk arbeidskraft i byggenæringen som vi ser i dag, har flere større entreprenører innført språkkrav. Veidekke er ett av dem. HMS-ansvarlig Torgeir Eikseth pekte på at Veidekke setter som krav til utenlandske arbeidstakere og arbeidslag at minst én i arbeidslaget må beherske et skandinavisk språk eller engelsk. Hvis innleide arbeidstakere ikke kan noe av delene, skal dette avtales skriftlig. Hans sjef, distriktsleder Ståle Brovold i Veidekke Entreprenør Trondheim, pekte på at språk etter hans mening ikke var det største problemet for å unngå skader og ulykker. Daglig leder i bemanningsselskapet Jobzone Norge i Trondheim, Gunn Iren Svendsen derimot var en annen oppfatning. Hun sa det var «et luftslott» å tro at det er mulig å komme unna polsk på norske byggeplasser i mange år framover.
På byggeplassene i Trøndelag og Trondheimsområdet virker det som skader og ulykker, så vel som sosial dumping og ren kriminalitet, er et mindre problem enn på Østlandet. Ståle Brovold kunne vise at hos Veidekke Entreprenør Trondheim har det årlige tallet på skader på byggeplassen gått ned fra 45 i 1994 til ingen i fjor. Også på konsernnivå kan Veidekke vise til en positiv utvikling selv om skadetallet for konsernet er langt unna null. Nesten hundre færre skader på to år, fra 428 i 2012 til 335 i fjor, viser likevel en klar positiv tendens.
Kritisk til sikkerheten
Også seniorkonsulent Per Martin Søraas i Arbeidstilsynets viste en positiv utvikling i Trøndelag, og skrøt de 86 deltakerne på konferansen. De representerte alle firma som hadde få besøk av Arbeidstilsynet. Men arbeidsledig var Arbeidstilsynet likevel ikke:
- Hver dag må vi rykke ut for å forhindre skader og død. Det skjer noe kritikkverdig nesten hele tiden, påpekte han, og pekte spesielt på at mange firma og arbeidstakere er sløve når det gjelder sikkerhet mot fallulykker. Søraas kunne vise fram flere groteske eksempler på bygningsarbeidere som mest lignet trapeskunstnere på sirkus.
På konferansen ble det også understreket hvor viktig hovedentreprenør er for at de mange underentreprenørene gjør jobben sin også innen HMS-sektoren. I siste instans er det likevel byggherrenes ansvar at regler og lover følges, påpekte Arbeidstilsynets mann. Bruk av spesielle anbudssystemer og kontraktsformer er med på å uthule regelverket ble det sagt. Bruk av hovedentreprise der ett selskap har ansvar for hele byggeprosessen, var det flere som mente var en sikker vei å gå for å unngå skader og død, så vel som underbetaling og kritikkverdige arbeidsforhold.