Fredning – et gode eller noe herk?

Rundt 0,15 prosent av landets bygningsmasse er i dag fredet. Dette høres kanskje ikke så mye ut, men det omfatter da totalt 6.000 bygninger rundt om i landet. Det er Riksantikvaren, med hjemmel i kulturminneloven, som kan iverksette en fredning, ofte på initiativ fra fylkeskommunene. Det å få en bygning fredet er en relativt stor og viktig prosess, som kan få store konsekvenser for dem som bor i eller bruker en slik bygning. Når et byggverk eller et miljø fredes, er det fordi det har betydning for hele nasjonen, og fordi det har unike kvaliteter som må sikres en forutsigbar fremtid. Årsaken til at man går inn og freder et bygg har naturlig nok en bakgrunn i at byggverket skal representere en viktig kulturhistorie og samfunnsutvikling. Det kan også være fordi de er av høy arkitektonisk verdi

Mange synes det er stas å bo i et fredet bygg og at det gir en ekstra verdi og dimensjon til bygget. Andre synes det rett og slett er noe herk og er lite bruksvennlig å bo i et slikt bygg – spesielt kan nok dette gjelde om man bor i et hus som har vært gjennom en fredningsprosess den senere tid. Det er ikke til å stikke under en stol at det kan være krevende å benytte en fredet bygning til det daglige. Det er nemlig slik at størsteparten av de fredede byggene er i privat eie.

Det er meget strenge krav om man skal ruste opp en fredet bygning. Det er store begrensninger i hva man kan gjøre, og om man skal gjøre noe må det gjøres med riktige og bestemte materialer og utførelsen skal skje på en spesiell måte. Da er det åpenbart at dette vil avstedkomme kostbare utbedringsprosjekter – og enkelte finner ut at det ikke er økonomisk forsvarlig å gjennomføre. Mange lar derfor være å gjennomføre slike, ofte nødvendige opprustninger. Dermed kan bygningene forfalle, noe som selvsagt ikke er hensiktsmessig hverken for byggeier eller samfunnet generelt som er opptatt av å ta vare på disse verdiene.

Ofte er det sammenfallende interesse både for byggeier og Riksantikvaren – men ikke alltid. Der er det selvsagt viktig å finne mer smidige ordninger som kan gjøre slike prosesser så gode og formålstjenlige som mulig. Ikke minst er det viktig at staten her kommer inn med nødvendig støtte hvor det trengs. Det er selvsagt veldig uheldig om en byggeier ikke har mulighet til å gjennomføre nødvending arbeid på disse bygningene på grunn av for rigide regler.

Tirsdag ble det kjent at Riksantikvaren bevilger 103 millioner kroner til fylkeskommunene for å ruste opp noen av landets fredede bygninger som er i privat eie. Dette er selvsagt positivt, men det er ikke nok til å dekke behovet som finnes der ute. Nå er det slik at beløpet som går til private fredede bygg har økt den senere tiden, og det er positivt. Dette må ytterligere forsterkes slik at vi sikrer at kulturarven blir tatt ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Det er selvsagt også viktig at informasjon om de ulike støtteordningene blir gjort godt nok kjent for dem det gjelder. Ikke alle kjenner til sine rettigheter eller plikter.

Så bør man selvsagt også ta en nærmere diskusjon rundt hvilke bygg som det er viktig å ta vare på og bør være fredet.