It takes all sorts to make a world

At en serie med parallelle initiativer og programmer nettopp er

det som nå er i ferd med å gjøre en passe pluralistisk byggebransje i stand til å møte klimautfordringen.

Passivhussatsing til å bli klok av

La oss glede oss over at byggebransjens mange aktører i løpet av 10 år har utviklet både kompetanse og vilje til å bygge mer energieffektivt. Flere ulike initiativer har arbeidet i samme retning i det samme tidsrommet. Enova satset på passivhus som strategi for å få til et markedsgjennombrudd for energieffektive bygg. Resultatet er hundrevis av passivhusbygg ferdige eller under bygging, fallende priser på alle passivhuskomponenter, en formidabel kompetanseheving i bransjen og ikke minst et vesentlig bidrag til redusert energiforbruk i byggsektoren. Det er også høstet mange erfaringer. På veien mot neste mål, som er (nær) nullenergiløsninger, har Enova derfor klokelig justert sine tilskuddsordninger slik at de nå er mer fleksible og fokuserer både på høy energiytelse og innovasjon.

Hovedstadsregionens klimasatsing

Futurebuilt er et bredt offentlig – privat samarbeid mellom Oslo, Bærum, Asker og Drammen kommuner, Husbanken, Enova, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Direktoratet for byggkvalitet, Grønn Byggallianse og Norske arkitekters landsforbund.Målet er å vise at det er mulig å lage klimanøytrale byområder og arkitektur. Dette gjør vi ved å bidra til å realisere en rekke forbildeprosjekter, i regi av både offentlige og private utbyggere.

De fire vertskommunene ønsker med satsingen å ta lederrollen i utviklingen mot mer energieffektive og klimavennlige byer og bygg. I potten legger de en rekke kommunale forbildeprosjekter. Drammen bygget både Norges første passivhusskole og nær-nullenergiskole. Asker og Oslo kommuner kjemper nå om å bli den første i Norge til å bygge barnehager som plusshus. Kommunene ønsker også gjennom FutureBuilt å utvikle sitt eget forvaltningsapparat og bli bedre samarbeidspartnere og støttespillere for de mest ambisiøse private utbyggerne. Dette inkluderer bla dialogbasert og prioritert saksbehandling og reduserte byggesaksgebyrer. Det nyter for eksempel Entra godt av når de nå vil realisere sitt nye næringsbygg i Oslo sentrum; Urban+, med mål om å være et forbildeprosjekt i FutureBuilt med både plusshusnivå, BREEAM NOR Outstanding og vugge-til-vugge konsepter.

Byggenæringen som innovasjonsarena

Byggenæringen er kritisert for være lite innovativ. Når det gjelder energi- og klimavennlig byggeri har det imidlertid skjedd en liten revolusjon de siste 8-10 årene. For 5-6 år siden fantes ikke passivhus i Norge. Med Powerhouse stod verdens første rehabiliterte nullutslipps kontorbygg ferdig. Dette skyldes ikke en storslått masterplan for innovasjon i næringen. Heller ikke et entydig politisk grep eller en enkel miljøsertifiseringsordning som favner alt og alle. Årsaken er en rekke store og små tiltak og initiativer, parallelle og gjerne motsetningsfulle, lokale, regionale og statlige programmer, import av utenlandske konsepter, både nye top-down standarder og bottom-up initiativer. Hemmeligheten med innovasjon er at den vokser best på steder med åpenhet, motsetninger, meningsbrytninger og pluralisme. Dette er ikke forvirrende. Det er inspirerende. FutureBuilt er ett av mange initiativer som har bidratt inn på denne felles innovasjonsarenaen. Grønn Byggallianse og Framtidens byer er to andre. Bygg21 kan bli det. Vi tror at klimautfordringen må møtes med innovasjon og et bredt spekter av virkemidler og initiativer. Vi tror på mangfold, ikke på ensretting.

Egenutviklede kriterier?

Tiltnes og Eiken hevder at ” satsninger som Framtidens byer og FuturBuilt krydrer det hele med egenutviklete kriterier” og at dette ” er velment, men bidrar til uklarhet og forvirring”. Vi kan opplyse at FutureBuilt til enhver tid ber våre samarbeidspartnere bruke det som er tilgjengelig av etablerte standarder og verktøy for dokumentasjon av miljøytelsene til forbildeprosjektene. Takk derfor til Standard Norge som utviklet passivhus- og lavenergistandarder, takk til Statsbygg som utviklet klimagassregnskap.no, takk til NVE som har gitt oss energimerkeordningen, takk til ZEB og Powerhouse som har gitt oss ulike nullutslippsdefinisjoner og takk til SINTEF Byggforsk som på oppdrag fra FutureBuilt har laget en plusshusdefinisjon. Takk også til NGBC som har utviklet miljøklassifiseringsverktøyet BREEAM NOR. FutureBuilts kriterier sier at du må være blant de beste på både klima, arkitektur og innovasjon, men det er opp til deg hvordan du dokumenterer dette - bare det gjøres med anerkjente metoder og verktøy.

Fra forbilde til forskrift

Vi tror på eksemplets makt. At attraktive og ambisiøse forbildeprosjekter skaper entusiasme og bred læring. De skaper presedens og flytter grensene for hva som er mulig. Dette er nødvendig for å gi myndighetene tilstrekkelig erfaringsgrunnlag og ikke minst mot, ved utforming av nye framtidsrettede forskrifter og virkemidler. Forslaget til ny TEK, som nå er ute på høring, ville aldri ha vært såpass ambisiøst dersom ikke framtidsrettede utbyggere hadde bygget passivhus og andre energieffektive konsepter gjennom flere år.

Passivhusene har gjort jobben. Nå trenger vi gode forbilder med null- og plusshusambisjoner, bygget med klimavennlige byggematerialer, med god arkitektur, gjerne forenklede løsninger for ventilasjon og klimatisering, rikelig dagslys og mer til. Vi trenger det for å vise at byggenæringen kan gå fra å være en vesentlig del av problemet til å bli en del av løsningen, og sikre at byggebransjen blir en relevant bidragsyter i utviklingen av et attraktivt lavutslippssamfunn. Ikke minst trenger vi det for å gjøre både næring og myndigheter i stand til å møte EU’s forventninger om nær null energi forskrifter fra 2020 på en intelligent måte. Ingen klarer dette alene. Jo flere som bidrar, jo bedre. Vi trenger heldigvis heller ikke marsjere i takt. Det handler mer om å spille hverandre gode, tørre å strekke seg og tørre å prøve - og ta med seg Miles Davis ord; ”Dont be afraid of mistakes - there are none”.