Standardisering relevant også for infrastruktur

Standardiserte datautvekslingsformater er en betingelse for at ulik programvare skal samvirke optimalt. Med stor tverrfaglighet og ofte mange ulike aktører involvert gjelder dette ikke minst også programvaren som brukes til å prosjektere, bygge og forvalte samferdselsinfrastruktur.

Uten omforente arbeidsprosesser og god dataflyt får man dessverre ikke gjennomført optimale infrastrukturprosjekter. Samfunnet taper milliarder pga. feil, mangler og ekstraarbeid som oppstår pga. av utilstrekkeligheter i denne sammenheng.

Standardisering nødvendig

Med andre ord; standardisering av utvekslingsgrensesnitt er en nødvendighet. Og i en verden der de ulike aktørene i stadig større grad jobber på tvers av nasjonale grenser må dette være internasjonale standarder. Ulempen er at internasjonalt standardiseringsarbeid noen ganger henger etter markedskreftene. Derfor oppstår det utvekslingsgrensesnitt basert på proprietære formater, og av og til de facto standarder – i mangel av bransjeomforente.

Bygningsbransjen har imidlertid klart å forene seg om IFC, et format i utgangspunktet laget for data utveksling av bygningsinformasjonsmodeller (BIM). Formatet benyttes nå av de fleste programverktøy i bygningsbransjen.

IFC forvaltes av buildingSMART International, tidligere kjent som International Alliance for Interoperability ( IAI), og er dessuten en fullverdig ISO-standard (ISO 16739).

Infrastrukturbransjen derimot har manglet en tilsvarende åpen internasjonal standard for utvekslingsgrensesnitt. Derfor, på tross av å være et lukket format brukes DWG av mange pga. utbredelsen av AutoCAD. Men formatet er ikke godt egnet som utvekslingsformat for BIM da det bl.a. ikke gir noen enkel eller ensartet mulighet til å knytte egenskapsdata til objektene.

Det er med andre ord et stort behov for et åpent utvekslingsformat også for samferdselsinfrastruktur – et format grunnleggende basert på objektorientert tankegang, der selvsagt egenskapsdata er håndtert på en ryddig måte.

Referanselinjedefinisjon må til

En av flere utfordringer knyttet til bruk av IFC innen infrastruktur (veier, jernbaner, tunneler, broer, etc.) er at disse fagfeltene i stor grad baserer seg på referanselinjer – som i utgangspunktet ikke finnes i IFC (bygninger har jo sine aksesystem). Det kreves derfor en grunnleggende representasjon av referanselinjer (IFC alignment) som basis for all lineær infrastruktur.

Mye av dette er det nå flere internasjonale standardiseringsprosesser som tar hånd om. Både buildingSMART og OGC ( Open Geospatial Consortium) har arbeidsgrupper som jobber med det. Faktisk bes vi i disse dager om kommentarer til begges forslag til hvordan informasjonen om referanselinjer skal utveksles.

Norge er med

OGC er et internasjonalt konsortium av over 500 selskaper, offentlige etater og universiteter. Her hjemme er bl.a. Statens kartverk og vi i Vianova Systems medlemmer. Vi sitter begge i den tekniske komiteen.

OGC og buildingSMART har over et par år samarbeidet tett for å komme fram til en felles konseptuel modell. Det betyr at selv om filformatene er forskjellige så vil en referanselinje i en IFC-fil ha samme betydning og skal forstås som det samme som en referanselinje i en GML-fil.

Valgets kval

Da vi tidlig på 2000-tallet begynte arbeidet med vår nye generasjon av Novapoint DCM og Quadri DCM måtte vi se inn i krystallkulen og ta noen vanskelige valg. Hvilken basisstandard burde vi satse på?

Det endte med at vi tok utgangspunkt i ISO 19100-serien fra ISO TC 211, de geodata-standardene som både SOSI, CityGML og EUs INSPIRE-direktiv er basert på. Vi har bygd opp vår nye modelleringskjerne basert på dette.

I de senere årene har det imidlertid blitt mer og mer snakk om IFC også for infrastruktur. Vi har derfor måttet svare på spørsmål som «Hvorfor kan dere ikke lagre vegmodellen i IFC?» og «Hvorfor må dere lage noe annet når IFC allerede finnes?» Her har det vært mye misforståelser ute i bransjen, og manglende kompetanse.

Enkelt sagt er det fordi ISO 19100-standardene tar høyde for at «hele verden» skal kunne modelleres som geodata, alt fra reinsdyrbeite, grotteinteriøravgrensninger, til bygninger. Dette i motsetning til IFC som i utgangspunktet klart avgrenser omfanget av standarden slik at ikke all informasjon som finnes utomhus omfattes. ISO-standarden kan da i større grad både si hva «verden» består av, og hvordan en modell av «verden» ser ut.

Flere standarder ok

I dag opplever vi situasjonen noe annerledes. Vi ser at IFC er i ferd med å få en plass også innenfor infrastruktur, sammen med ISO 19100-standarden. To standarder er tross alt overkommelig. Tenk på alle filtypene vi ellers forholder oss til i det daglige.

Vi må også erkjenne at det nok ikke vil finnes kun én standard som dekker alle behov for datautveksling. Det vil helt sikkert eksistere et sett av standarder også fremover.

Vi har derfor nå tatt de første viktige stegene for å støtte IFC-formatet i våre prosjekteringsverktøy. I desember (2014) hadde vi derfor gleden av å lansere den første versjonen av Novapoint DCM med funksjonalitet for import og eksport av geo-refererte IFC-objekter.

Vi tror dette er en fornuftig begynnelse og godt nok for eksempelvis kvalitetskontroll av utomhusmodellen mot bygningskroppen.

Foreløpig konverterer vi IFC-dataene til Quadri-modellen, men vi sikter egentlig mot en konverteringsfri innlesing av IFC, og kanskje også andre formater. Det vil bety at Quadri-modellen vil kunne håndtere IFC-objekter samtidig med objekter definert av en annen standard, f.eks. SOSI eller CityGML. Målet er en auto-generering av IFC-definisjoner på en slik måte at nye versjoner av IFC vil kunne importeres inn i systemet.

Praktisk standardiseringsarbeid

Denne planen ble godt mottatt av Steen Sunesen, daglig leder i buildingSMART Norge, som på flere områder leder standardiseringen av Åpen BIM, også internasjonalt. Med bakgrunn i vårt engasjement i OGC hadde vi møte i november for å diskutere hvordan Vianova kan bidra i buildingSMARTs arbeid med IFC for infrastruktur.

”Standardiseringsarbeid handler egentlig ikke om å tilstrebe den ultimate løsningen. Det handler om å komme frem til en god praktisk løsning som alle kan stille seg bak, og som kan brukes i lang tid”, det er Sunesens mantra.

Vi støtter fullt og helt en slik linje og ser frem til et konstruktivt og fruktbart samarbeid med både buildingSMART og OGC i tiden fremover.