Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre ved spakene under åpningen av Isachsens Lærlingesenter i Solbergelva. Arkivfoto: Truls Tunmo

Støre bestiller ny, grønn industripolitikk

Klima skal ikke være et sidehensyn når ny norsk industri skal utvikles, men begrunnelsen for den, mener Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Han har tro på at utvikling av norsk industri kan gå hånd i hånd med målet om et lavutslippssamfunn. I sin tale til landsstyret tirsdag varslet han at han vil sette ned et utvalg i partiet som skal lage en ny industripolitikk for Norge.

– Den nye industrien bryter et mønster. Det trenger ikke å være en industri med store utslipp, sier han til NTB og viser til prosessindustrien, som har kuttet sine utslipp dramatisk.

Samtidig påpeker han at Norge har mye ren vannkraft tilgjengelig, som kraftkrevende industri kan nyttiggjøre seg.

– Vi kan ikke satse på store prosjekter som har store punktutslipp i 2050 når Norge skal være klimanøytralt, sier han.

– Vi har allerede fem kabler og er åpne for å kunne gi to til, hvis det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Men jeg mener vi skal stoppe opp og si at denne energien gir mulighet for industriutvikling i Norge, sier Støre. Han bruker Hydros ønske om økt aluminiumsproduksjon på Karmøy og datalagring, som medfører energikrevende kjølesystemer, som eksempler.

– Felles for alt dette, det skal handle om at vi bruker energien bedre – sløser mindre, resirkulerer mer, slipper ut mindre, sa han.

I talen til landsstyremøtet viste han til det dystre budskapet fra klimaforskerne, nemlig at vi ikke ligger an til 2 graders oppvarming i løpet av århundret, men 4 grader.

– Det er dramatisk, og vi må handle nå for å snu utviklingen, sa han.

Han sa Ap støtter regjeringens tilnærming for å nå målet om 40 prosent kutt i klimautslippene, nemlig at Norge skal slutte seg til EUs klimaarbeid.

– Jeg mener det er et nasjonalt ansvar å jobbe for at det er et mest mulig samlet politisk Norge som gir regjeringen mandat til Paris. For dette handler om en marsjordre som skal vare i minst 15 år, sa han.

– For noen år siden søkte industrien seg mot lavkostland. Det er i ferd med å snu, den søker nå også mot høykompetanseland. Den teknologiske utviklingen vi står midt oppe i, reduserer etterspørselen etter produksjon basert på lavest mulige lønninger, sier han.

Han sier han er bekymret for utviklingen der høyteknologisk industri trenger stadig flere ansatte, og refererte til det forskere kaller «jobbløs vekst». Men han mener dette åpner for at folk kan jobbe med andre ting, og håper også at det vil dukke opp flere nye bedrifter.