Verdianalyser kan redusere kostnadene til samferdsel med milliarder

Faveo prosjektledelse er kjent med at metoden er benyttet på enkeltstående prosjekter innenfor samferdsel. Faveo har også gjennomført dette i flere prosjekter, men metodikken er ikke gjennomført systematisk.

Verdianalysebegrepet kommer fra USA, kalt Value engineering. Federal Highway Administration i USA stiller krav om slike analyser for alle større prosjekter på det «føderale» vegnettet i USA. Metoden er nærmere beskrevet i SINTEFrapport STF A00460, utarbeidet av professor Ivar Horvli.

En verdianalyse er en metode for å forbedre, videreutvikle eller kvalitetssikre et produkt, et prosjekt eller en prosess. Prinsippet for metoden er at en tverrfaglig og uavhengig gruppe (4-6 personer) går gjennom og analyserer produktet eller prosjektet når planleggingen har kommet et stykke på vei.

Faveos erfaring fra verdianalysene vi har gjennomført på samferdselsprosjekter er at de bør gjennomføres så tidlig som mulig i reguleringsplanfasen. Da kan forslag til endringer og justeringer bearbeides og implementeres (eller forkastes) i en fase av prosjektet hvor det ennå er gode påvirkningsmuligheter. Analysen er på denne måten med på å gi et solid grunnlag for valgte løsninger.

Verdianalysen foregår som en systematisk analyse i en trinnvis prosess i åtte faser ved bruk av kjente kreative og analytiske teknikker. Målet er å redusere de totale kostnader i forhold til brukernes og samfunnets behov for å oppnå en nødvendig og ønsket funksjon. Analysegruppa må være uavhengig i den forstand at ingen har hatt noe med prosjektet å gjøre tidligere. Da kan de bedre evaluere prosjektet uten å ta hensyn til, eller føle seg «bundet av», tidligere faglige kamper eller lokalpolitisk prestisje.

Når Faveo prosjektledelse har satt sammen slike grupper har vi prioritert gruppemedlemmer med ekspertise både fra planlegging og bygging. Vi har også engasjert medarbeidere både fra offentlige og private aktører i markedet. Mye av arbeidet foregår gjennom en tradisjonell idédugnad der det å tenke alternativt og enklere står i fokus. En viktig del av analysen er å intervjue både prosjektledelsen og de prosjekterende. Hva er bakgrunn for de valgte løsningene? Har man vært innom andre konsepter? Hvorfor ble de i så fall forkastet?

Er dette noe nytt, vil mange spørre. Eller er det bare kjent metodikk i ny innpakning, som kommer som et tillegg til alle andre kvalitetssikringsmetoder, pålagte KS1/KS2- regimer, konsekvensutredninger i reguleringsplanbehandling mm? Faveo prosjektledelse mener at ingen metode kan erstatte en verdianalyse fullt og helt, og at en verdianalyse er et meget godt verktøy for å sikre optimale, gjennomarbeidete og kostnadseffektive løsninger. Andre metoder og regimer har andre mål og et annet fokus enn verdianalysen. Verdianalysen har tiltak knyttet til kostnadsreduksjoner, forenklinger og økt gjennomføringssikkerhet, uten at det reduserer verdien av prosjektet, som fokus. KS1 / KS2-prosessene har i sitt mandat å sikre den faglige kvaliteten på beslutningsgrunnlaget, og om kostnadsrammer og styringsmessige utfordringer i gjennomføringen er tilstrekkelig ivaretatt. I disse prosessene fremkommer sjelden alternative forslag til løsninger, kvaliteter og prioriteringer.

Verdianalysen krever heller ikke mye ressurser. De analysene vi har erfaring fra har tatt 3-5 dager, i tillegg kommer forberedelser og rapport. Gjennom analysene har vi identifisert mulige kostnadsbesparelser på 20-30 % av totalkostnaden, og vår erfaring er at 30-40 % av forslagene har blitt implementert. Dette betyr en reell kostnadsbesparelse på 10-15 %, dvs. samme størrelsesorden som regjeringens mål. I våre kostnadsberegninger har vi benyttet tradisjonelle usikkerhetsanalyser, hvor også levetidskostnader er hensyntatt. SINTEFrapporten vi refererer til over opererer med 10-30 % kostnadsbesparelse, i hovedsak tall fra USA.

Hvorfor implementeres så ikke alle forslagene i analysen? En av årsakene er ofte at prosjektet har kommet for langt, og at det vil ta for lang tid å endre løsningene. Andre ganger mener oppdragsgiver at forslagene er for radikale, for avvikende i forhold til norm og standard. Tiltakene møter også ofte motstand i prosjektorganisasjonene, som alltid vil ha et eierforhold til foreslått løsning. Den samme erfaringen har «Federal Highway Administration», jfr SINTEF sin rapport.

I verdianalysen fokuseres det mye på hva som er hovedhensikten med prosjektet, hva som var det utløsende behovet, samtidig som valgte løsninger utfordres. Erfaringen er at mange prosjekter etter hvert tar for mye utenforliggende hensyn og inkluderer tiltak i prosjektet som strengt tatt ikke er nødvendig for å nå det opprinnelige funksjonalitetskravet. Dette vil være tiltak som i ytterste konsekvens er med på å øke kostnadene uten at det gir et bedre prosjekt.

Det er viktig at standarder og regelverk følges, slik at funksjonalitet, trafikksikkerhet og bestandighet ivaretas optimalt. Erfaringen er likevel at mindre fravik fra regelverket kan gi store kostnadsbesparelser. Blant annet har en verdianalyse vist at mindre justering på en rampe ga en besparelse på hele 50 millioner kroner. I et annet prosjekt foreslo verdianalysegruppen å legge veien lavere i terrenget slik at alle bruer ble ca. 20 % kortere, og samtidig endre utformingen på to store kryss. De to forslagene utgjorde en kostnadsbesparelse på til sammen ca. 80 millioner kroner.

Enkle grep som altså ga store kostnadsreduksjoner.

Det er alltid viktig å søke løsninger som er gode nok i forhold til funksjonskrav og sikkerhet, og som samtidig oppfyller hovedhensikten med prosjektet. Gjennom verdianalyser og beregninger vi har gjennomført er det identifisert mulighet for såpass store besparelser som 20-30 %. På ett av prosjektene betød det 500 millioner kroner i potensiell kostnadsreduksjon, hvorav ca. 200 millioner kroner ble realisert.

Vi ser at Samferdselsdepartementet etterlyser enklere standard på nye prosjekter uten at det går på akkord med sikkerhet, kvalitet og bestandighet, universell utforming, eller andre lovkrav. Dette kan være inngangen til en verdianalyse; formuleringene er som skapt for metoden.