Overingeniør Vivi Paulsen på et av de rosa kumlokkene.

Nå blir kumlokkene rosa

Dette kan du kaste i do

Kast dette: Bæsj, tiss og dopapir er det som skal i do!

Ikke kast dette: Våtservietter, q-tips og matfett skal ikke i do! Det tetter igjen kloakkrørene.

Fjern fettet: Stivnet fett skal ikke i do eller utslagsvasken, kast det i søppelbøtta sammen med matavfallet.

Bruk søppelbøtte: Kjøp en liten søppelbøtte til badet, som du kan bruke til våtservietter, q-tips og annet søppel som ikke skal i do.

Vann- og avløpsetaten i Oslo legger nå ut 70 rosa kumlokk i byen for å minne befolkningen om at det kun er tre ting som skal i do.

- Bæsj, tiss og dopapir er det eneste som skal i toalettet, sier overingeniør Vivi Paulsen i Vann- og avløpsetaten i en pressemelding.

Kumlokkstuntet er kommunens måte å sette søkelyset på hva som skal, og ikke skal, i do.

- Rosa kumlokk som informasjonskanal er så langt vi vet helt unikt i internasjonal sammenheng. Vi kjenner ikke til at noen andre har gjort noe lignende andre steder, sier Paulsen, som håper stuntet vil bli lagt merke til i bybildet.

Bakgrunnen for kampanjen er at Vann- og avløpsetaten hvert år bruker flere millioner kroner på å drifte og rengjøre kloakkrør og pumpestasjoner fordi folk kaster ting i do som ikke hører hjemme der. Dette skaper problemer ved at kloakkrør tetter seg og blir ødelagt. Kloakk kan da lekke ut og forurense miljøet. Konsekvensene for byens innbyggere kan bli ubehagelige og dyre oversvømmelser. I tillegg bidrar fett og matrester som kastes i do til at det blir flere rotter i kloakken. Rotter som lokkes av mat kan også dukke opp av doen på badet hos folk.

- Vi ønsker å gjennomføre en informasjonskampanje som vil vekke oppsikt, og samtidig være litt humoristisk. De rosa kumlokkene legges ut på steder hvor folk ferdes, som for eksempel gågater, holdeplasser, utenfor kjøpesenter etc. Fargen er lett synlig og i tillegg kikker det en rotte opp på de forbipasserende.

- Den tegneserielignende rotta tror vi også gjør kumlokkplakatene enda mer morsomme for barn, og vår erfaring er at barn er gode ambassadører for korrekt dobruk, forteller Paulsen.