Volkswagen nyttekjøretøy har i over 60 år siden satt sitt preg på Hannover. Fabrikken i byen produserte 128.000 Transportere og 25.000 Amaroker i fjor, i tillegg til produksjon av Porsche Panamera. Men de 10.900 ansatte på fabrikken og 1.100 robotene får ha oss unnskyldt. I vår øyne er ikke dette det mest spennende VW-verkstedet i byen. Den prisen går til Volkswagen Oldtimer.
Utstilling
På 7.000 kvadratmeter har VW-konsernet opprettet en egen restaureringsenhet for nyttekjøretøy et kvarters kjøretur fra den store fabrikken. Her kan kunder fra hele verden få restaurert de gamle Transporterne sine, Bulli som de kalles på tysk. Dessuten er et stort antall av fabrikkens egne biler utstilt i den i den store hallen, og Volkswagen leier dem regelmessig ut til kunder.
Hvis man har et snev av bilinteresse er det veldig lett å la seg rive med av det som møter deg i verkstedhallen. Rekke på rekke med for det meste klassiske folkevognbusser. En bil er gjort om til en bar for det tyske bryggeriet Becks, mens ved siden av står et vrak som har stått inne i en låve i Østerrike i 40 år.
Her er den gamle Transporteren til The Who-gitaristen Pete Townshend, en T2 innredet med farger og symboler for det lokale fotballaget Hannover 96, diverse spennende camping- og utrykningsvarianter samt helt stilrene nye og gamle Transportere.
En av bilene som ikke ser spesielt spennende ut ved første øyekast, en sort Transporter T3, viser seg bokstavelig talt å være en ulv i fåreklær. Bilen har store luftinntak på siden. Bak på bilen står det skrevet Carrera. En av de andre journalistene som er med på turen kjenner med en gang igjen Porsche-modellen.
Det viser seg at Volkswagen spesialtilpasset 15 eller 16 Transporter Type 3 for Porsche i forbindelse med at de måtte ha supportbiler til Paris-Dakar-rallyet på 80-tallet. B32 kalles transporter Porschen som skjuler en 911 Carrera-motor.
Restaurering
De gamle Transporterne er et ikon. Designet fra en enkel blyanttegning på en notatblokk i 1947, ble Type 2 som den ble kalt (Type 1 er bobla) en viktig brikke i gjenoppbyggingen av Tyskland etter krigen, og senere et symbol på hippie-tiden. I de senere år har den også blitt et samlerikon.
I Tyskland er interessen for de eldste Transporterne enorm, og så stor at bilen er den eneste i Volkswagen-gruppen som har fått et eget dedikert og fabrikkeid restaureringsverksted.
Mens vi blir geleidet rundt i verkstedet må plutselig guiden vår gå i fra. Han tar i mot en ung mann som har levert inn sin gamle Transporter, og som skal få se bilen etter at hele bilen er skrudd fra hverandre. Dersom det er mye som må byttes kan hele restaureringen komme på opp mot 100.000 euro.
Litt senere møter vi igjen kunden inne på verkstedet. Hele bilen er plukket fra hverandre, og selv om vi ikke har sett utgangspunktet, kan bilen umulig ha vært i særlig god stand. Prisen må nødvendigvis ha havnet i nærheten av det stipulerte kostnadstaket, men allikevel går mannen rundt med et barnslig glis. Ekte bilkjærlighet.