Det store diskusjonstemaet rundt et nytt regjeringskvartal etter terroren i 2011 har stort sett gått ut på om man skulle rive eller bevare Høyblokka, men et nytt regjeringskvartal er så mye mer enn det. Når har regjeringen presentert sine planer og visjoner for det nye regjeringskvartalet som skal huse nærmere 6.000 personer.

Det innebærer blant annet en bevaring av symbolet for det gamle regjeringskvartalet, Høyblokka og området foran bygget. Det er et fornuftig valg, som vil bli støttet av de aller fleste. Om man skulle satt i gang en riving av dette historiske bygget ville satt i gang mange følelser, og reaksjonene av å legge dette bygget i grus ville blitt sterke. Nå ser det ut som man har kommet frem til en løsning de fleste kan enes om. Man bevarer de viktige og bevaringsverdige deler av Høyblokka, men åpner også for en storstilt fornying av bygget. Det åpnes også for å bygge ut med nye og høyere bygg i bakkant.

I sine planer presenterte de også at Y-blokka og R4 skal rives. Enkelte har allerede gått ut og kritisert forslaget om å rive Y-blokka, men opinionens følelser er ikke så sterke rundt dette bygget. Så selv om det kan argumenteres med at Y-blokka og Høyblokka henger sammen, og at de dermed burde bevares begge to, er det riktig å rive Y-blokka. Ikke minst med bakgrunn i at en bevaring av Y-blokka ville medført å måtte stenge både Ring1, som går under Y-blokka, samt at man også da ville hatt problemer med å holde Akersgata åpen for publikum. Dette ville medført store praktiske utfordringer for trafikkbildet i byen, og man ville fått et mer lukket område. Med en riving av Y-blokka åpner man også for annet bruk av dette området. Planene fra regjeringen innebærer også en riving av S-blokka.

Nå ønsker regjeringen i stor grad å skape et nytt regjeringskvartal, der man tar vare på de viktigste elementene fra det gamle. De ønsker å samle de aller fleste departementer i samme område og skape et kompakt regjeringskvartal. Det er bra å samle mest mulig av makten på denne måten, og vil åpenbart gi mange synergieffekter. Det at man vil bygge så mange nye kvadratmeter i området vil også gi moderne og effektive arbeidsplasser for de mange tusen ansatte.

Mange av departementene er fortsatt plassert rundt om i byen på midlertidige lokasjoner. Slik vil det bli lenge fremover også. For selv om regjeringen nå er kommet med sine planer for det nye regjeringskvartalet, er det langt frem før man kan flytte inn i nye lokaler. Nå skal man jobbe videre med planprogram, reguleringsplaner, arkitekturkonkurranser og prosjektering før selve byggingen kan starte. Man snakker om en ferdiggjøring rundt 2034.

Nå er regjeringen kommet med sine planer. Og disse planene har mottatt mange støtteinnspill. Men diskusjonene er ikke over med dette. Mange vil fortsatt ha mye å si og vil komme med ønsker og forslag for hva som skal skje fremover. Men vi er nå kommet et godt stykke lenger i arbeidet, og har fått noen konkrete paner å jobbe videre med.