Jon Sandnes

Produktivitet i bygg- og anleggsnæringen

BNL mener det er positivt at regjeringen har satt ned en produktivitetskommisjon. Det er et stort behov for et nytt system for måling av produktivitet i byggenæringen. Dagens statistikk viser bare deler av det som skjer i næringen og avspeiler ikke kvalitetsforbedringer eller industrialisering. Dermed gir ikke statistikken grunnlag for forbedringsarbeid eller benchmarking.

Jon Sandnes

Adm.dir.
Byggenæringens Landsforening

SSBs produktivitetsmålinger måler bare deler av byggenæringen; utførende sektor. Det er et vesentlig poeng at byggenæringen inngår i en verdikjede som består av mer enn utførende sektor nemlig alt fra arkitekter, eiendomsutviklere og -forvaltere, rådgivende ingeniører, ulike produsenter og leverandørnæringer, bemanningsfirmaer, transportbedrifter, byggevarehandel til finansforetak og banker som leverer forsikring eller finansiering. Disse øvrige bransjer inngår i andre hovednæringer i SSB-statistikken.

Med andre ord, statistikken er ikke representativ for utviklingen i næringen som helhet. Ei er det mulig ut ifra SSBs indeks for byggenæringen å konkludere når det gjelder produktivitetsutviklingen i næringen. Det er heller ikke mulig å bruke statistikken til forbedringsarbeid i byggenæringen. Denne svakheten med gjeldende statistikk er kjent for SSB.

Dette betyr imidlertid ikke at BNL mener det ikke er mange forbedringsområder for næringen når det gjelder produktivitetsutvikling, men vi trenger gode målemetoder, for å vite hva som bør forbedres og hvor innsatsen bør settes for å bidra til en nødvendig produktivitetsutvikling.

Når man ser nærmere på SSBs målinger viser den et signifikant knekkpunkt i begynnelsen av 1990-årene. Fra dette tidspunktet viste industrien bedring, mens byggenæringen en forverring. Krisetidene i byggenæringen, førte til at 60.000 kvalifiserte medarbeidere forsvant. Dette er sammenfallende i tid med knekkpunktet og kan bidra til å forklare noe av denne negative utviklingen.

Generelt har bruken av underentreprenører, innleie, leie fra bemanningsselskaper og bruken av ufaglært arbeidskraft økt i perioden. Strukturelle endringer kan også bidra til å påvirke produktivitetsutviklingen over tid.

I samme tidsperiode har det foregått en industrialisering med prefabrikkering av elementer, moduler o.l som i mange tilfeller kan være en god løsning for å effektivisere arbeidet på byggeplass. Dersom industrialisering foregår på en fabrikk for prefabrikasjon, kommer imidlertid produktivitetsøkningen til syne i industrien og ikke i byggenæringen, slik dagens statistikk er utformet.

Ikke uvesentlig har det også i løpet av de siste 20 årene vært en rekke kvalitetsforbedringer og offentlige krav for bedre energi-, miljø- og klimapresentasjon i bygg og anlegg. Denne kvalitetsforbedringen kommer ikke til syne i statistikken i dag. Et bygg levert i 1980 har andre kvaliteter enn et som er levert etter TEK10. I statistikken krediteres ikke kvalitetsforbedringer som kan medføre mer tids-, materialbruk og kostnader.

BNL mener at det er behov for et nytt system for måling av produktivitet i byggenæringen. Dette må inkludere hele næringen, avspeile kvalitetsforbedringer og gi muligheter for forbedringsarbeid og benchmarking. Utvikling av et målesystem må skje i samarbeid mellom myndigheter og næring. Mange bedrifter har utviklet egne systemer for forbedring, men disse er ikke i samsvar med hverandre og kan heller ikke aggregeres opp på bransje- eller nasjonalt nivå. Det er derfor behov for et system på overordnet nivå.

Det er mange innsatsfaktorer som det er viktig for byggenæringen å ha fokus på for å bedre produktiviteten. BNL mener bedrifter med fast ansatte fagfolk som har nødvendige ferdigheter og kvalifikasjoner - over tid sikrer den beste kvaliteten i byggeriene og dermed bedret produktivitet.

I dag kan hvem som helst etablere et firma og tilby sine håndverkstjenester. Det må sikres tilstrekkelig kvalifikasjoner i foretakene så vel som at det også sikres i de enkelte prosjekt (tiltak). Dersom en slik modell skal være bærekraftig må private og offentlige bestillere etterspørre tjenester fra bedrifter som satser på kompetanse og kvalifikasjoner. Bestillerne må også etterspørre bedrifter som satser på lærlinger – for å sikre etterveksten av kompetanse inn i næringen.

Teknologien må tas i bruk som f.eks. digitalisering, BIM og Lean. Når det gjelder industrialiserte løsninger og elementer vil dette ha en betydning for økt produktivitet, men da må det måles som en del av byggenæringen.

BNL mener også at standardisering er et viktig ledd i å bedre produktivitet. Det bygges for mange prototyper og ofte med nye arbeidslag hver gang. BNL tror ikke at større grad av repetisjon av løsninger i seg selv vil skape mindre attraktive bygg. Vi ser bl.a. bilindustrien som i stor grad repeterer løsninger. BNL tror at det er mulig å kombinere krav til færre løsninger, økt repetisjon av gode løsninger samtidig som man oppnår attraktive bygg å arbeide og bo i.

Dette er noen innsatsfaktorer og mange andre arbeides det også med både i bedriftene, fra bransjene, bestillere og myndigheter. Ansvarliggjøring av alle er vesentlig for dette kontinuerlige arbeidet.


Les notatet "Måling av produktivitet ogprestasjoner i byggenæringen" her