Tror kraft blir dårlig butikk

56 prosent av virksomhetene har investeringsplaner som enten er satt på vent allerede, eller som trolig blir det, ifølge en fersk undersøkelse utført av Respons for advokatfirmaet Grette.

– Andelen har økt fra tilsvarende undersøkelser i 2012 og 2011. Situasjonen de regionale kraftselskapene beskriver gir grunn til ettertanke, sier advokat Marius Svendsvoll Langnes i Grette.

Både utbygging av kraftproduksjon og strømnett omfattes av undersøkelsen. For svært mange av selskapene overstiger det planlagte investeringsvolumet én milliard kroner, i all hovedsak finansiert gjennom egenkapital og lån.

– De som regner med utsettelser begrunner det først og fremst med svak lønnsomhet. 65 prosent oppgir forventninger om for lave strømpriser som årsak, sier Langnes.

Høye utbytter

Mange kommuner og fylker med store verdier i kraftbransjen tar ut store utbytter og bruker pengene på egen drift.

– I mange tilfeller har eierne gjort seg helt avhengige av store utbytter. Utbyttepolitikken er da lite fleksibel i forhold til kraftselskapenes eget kapitalbehov, sier Camilla Grande, advokatfullmektig i Grette.

Advokatfirmaet er juridisk rådgiver for en rekke selskaper innen energibransjen og har spesialkompetanse innen nett, vann- og vindkraft.

– Loven begrenser privat eierskap i større vannkraft til en tredjedel, så muligheten for finansiering gjennom nedsalg der er begrenset. Nedskrevne anlegg som gir gode kraftinntekter vil man helst unngå å selge. Kostnadskutt, egenkapitalbruk og lån vil sammen med salg av alt annet enn kjernevirksomhet komme til å stå på dagsordenen mange steder. Men eiernes uttak vil altså kunne være begrensende.

Grande mener mange av selskapene trenger bedre, langsiktige eierstrategier, som i større grad tilrettelegger for ønskede og nødvendige investeringer, både i eksisterende og nye kontantstrømmer.

Kutter kostnader

I Grettes undersøkelse oppgir tre av fire kraftselskaper at de planlegger effektiviseringsprogrammer eller kostnadskutt. 65 prosent oppgir at de i større eller mindre grad opplever eiernes utbyttepolitikk som problematisk.

– På spørsmål om de anser eierne som begrensende for investeringsplanene sine, svarte 60 prosent at de i noen eller mindre grad opplever det slik. Dette synes vi viser at det er og vil være utfordrende å finansiere det løftet som myndighetene har forpliktet bransjen til, sier Marius Svendsvoll Langnes.

Det er ledere i selskapene som har blitt spurt. Så godt som alle mener ledelsen selv legger forholdene til rette for god eierstyring.

– Derimot er det bare halvparten som velger det mest positive svaralternativet om eierne sine og karakteriserer dem som i stor grad kompetente. Spenningsforholdet mellom eiere og administrasjon som er synliggjort gjennom flere enkeltsaker, er med andre ord ikke ualminnelig, sier Langnes.