Alle de fire hovedorganisasjonene til statlig ansatte – LO, Unio, YS og Akademikerne – bryter forhandlingene. De beskylder motparten for å utvise svært liten eller ingen forhandlingsvilje.
– Staten kom oss ikke i møte på noen områder. Det var ingenting annet å gjøre enn å kaste kortene, sier Rønoldtangen.
Det betyr at oppgjøret nå går til Riksmeklerens kontor. Meklingen stater formelt 5. mai, og fristen utløper natt til 26. mai. Forhandlingene har pågått siden 7. april. Arbeidsgiverne verken innfridd økonomiske krav eller kravet om hvor mye som skal fordeles sentralt og lokalt på den enkelte arbeidsplass.
Statlig sektor har bedt om et lønnsoppgjør som tilsvarer det som ble fremforhandlet i frontfaget, på 3,3 prosent, pluss et beregnet etterslep på rundt 0,5 prosentpoeng fra forrige oppgjør.
– Vi er nok en gang avhengig av en streiketrussel og hjelp fra riksmekler for å finne løsninger, sier Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud. Han mener det svekker partsarbeidet.
Krevde mer enn frontfaget
– Vårt hovedkrav er en reduksjon i lønnsgapet til industrien. Statens tilbud ville øke lønnsforskjellene. Tilbudet er dramatisk dårlig og oppfattes ikke som noe annet enn en søknad om brudd, sier Sigrid Lem, forhandlingsleder for Unio Stat.
Den samme oppgitte holdningen gjør seg gjeldende i forhandlingsutvalgene til YS Stat og Akademikerne, etter det NTB forstår.
Lønnskravene ble først overlevert tirsdag, halvannet døgn før forhandlingsfristen gikk ut. Akademikerne framhever at staten ikke engang kom med et økonomisk tilbud, slik som lovet.
Forhandlingsleder Rikke Ringsrød påpeker at det statlige Holden III-utvalget går god for frontfagsmodellen, men under forutsetning av at partene tar sitt ansvar.
– I Holden III-utvalget var partene enige om at det var viktig å ta ansvar og forhandle seg fram til løsninger uten mekling. Ved første anledning bryter staten denne enigheten. Det er alvorlig, sier Ringsrød.
– Håpet på enighet
– Vi hadde håpet å komme til enighet gjennom forhandlinger, men det gikk ikke. Lønnsoppgjøret går nå til mekling, og vårt mål er å komme til en løsning uten at det blir konflikt, sier Statens personaldirektør Merethe Foss.
Hun viser til rammene satt av frontfaget – det vil si forbundene til de som er ansatt i industrien og NHO-forbundet Norsk Industri – der den økonomiske rammen for hvor stor lønnsøkning konkurransutsatt næring tåler, ble anslått til 3,3 prosent.
– De krav som nå ble fremmet av de statsansattes organisasjoner lå langt utenfor rammene av frontfaget. Ansatte i staten bør få en rimelig lønnsutvikling, men staten kan ikke være lønnsledende, sier Foss.
Hun avviser at statlig ansatte har noe lønnsetterslep når man ser på utviklingen i et tiårsperspektiv.