Les Byggeindustrien digitalt
Powerhouse-alliansens rehabiliteringsprosjekt på Kjørbo i Sandvika er etter hvert et godt kjent nullenergi-prosjekt. Det samme gjelder passivhus-bygget til Skatteetatens i Fredrik Selmers vei på Helsfyr, og Grensesvingen 7 som rehabiliteres til energimerke A.
– Alle disse prosjektene bruker kjent teknologi kombinert på nye måter. Vi tror vi også har mye å lære av ambisiøse prosjekter i andre europeiske land, sier Smelhus. Hjellnes Consult jobber med et pilotprosjekt for å kartlegge alternative løsninger – og bli inspirert.
– Tidligere var signalbygg ofte ensbetydende med arkitektoniske perler. Vi tror at fremtidens signalbygg er bygg som på en god måte kombinerer bærekraft, materialer med lavt CO 2-avtrykk, langt livsløp, lavt energibruk og noe energiproduksjon, fortsetter Smelhus.
Må passe inn
Som case i pilotprosjektet bruker Hjellnes Consult et kontorbygg i Oslo sentrum som nå har energimerke C.
– Vi gjør grundig research på området og historien, men henter også inspirasjon fra andre land og ser om ulike løsninger kan tilpasses lokalt klima, forteller den unge arkitekten Agnieszka Wojciechowicz. Hun understreker at bygg også må tilpasses omgivelsene.
– Det betyr at vi ikke nødvendigvis skal lage signalbygg. Vi ønsker å designe bygg som passer inn og bidrar positivt til byutvikling på stedet, understreker Wojciechowicz. Derfor ser de blant annet på omkringliggende områder og hvordan bygget kan bidra til at disse områdene knyttes sammen.
Fasadeløsning sentralt
Å løfte et C-bygg til passivhus eller bedre, krever tiltak på fasaden – blant annet for å bedre både isolasjonsevne og tetthet.
– Da kan vi samtidig velge materialer som gir mulighet til å leke med former og skape fine arkitektoniske effekter. Det trenger ikke være så kostbart hvis man gjør det på en smart måte, sier Wojciechowicz. Materialer skal selvsagt være bærekraftige, og gjerne kortreiste.
– Vi ser blant annet på Kebony, som er kortreist og vedlikeholdsfritt, forteller trainee i bygg og eiendom i Hjellnes Consult, Maren Underhaug Pedersen.
Dobbelfasade
Gode termiske egenskaper er åpenbart viktig for den passive ytelsen av bygget, og alle passive løsninger må sikre et godt inneklima. Å utnytte solenergi, materialenes egenskaper og internt varmetilskudd er viktig for passivhus-konseptet.
– Vi må optimalisere varmetilskudd fra sola gjennom fasaden og termisk masse. Samtidig trenger vi skjerming for å sikre godt inneklima, forklarer energirådgiver Guillermo Duran Moro. Et konsept som vurderes for kontorbygget, er dobbelfasade. De opptrer ulikt i hver årstid. Ytterveggens egenskaper tilpasses ut fra eksisterende innen- og utendørs klima.
– Dobbelfasade integrerer naturlig ventilasjon, solavskjerming, isolasjon og termisk masse, forklarer Duran. Dette hindrer overoppheting av fasaden og for store varmetilskudd fra sola. Dobbelfasaden vil også gi skygge, naturlig ventilasjon og et lag friluft som virker som et naturlig kjølesystem. I tillegg gir den rom for dagslys i løpet av sommeren.
– Om vinteren er den tilnærmet likt et drivhus, hvor det genereres et luftlag som fungerer som ekstra isolasjon og termisk masse. I tillegg øker den byggets akustiske ytelsen, poengterer Duran.
Grønne tak
Grønne tak er en tradisjonell og velkjent løsning for norske boliger som er i ferd med å bli utbredt for kontorbygg. Det kan bidra til å håndtere regnvann, gir ekstra isolasjon og påvirker kjølebehov i positiv retning.
– Dessuten gir det en grønn park i bygget; et tilleggsareal ansatte kan ha glede av. Da har du noe i bygget som holder deg positiv, sier Wojciechowicz med et smil. Den unge polske arkitekten har erfaring fra New York, Rotterdam og København og har flere ideer for fremtidens design.
– Vi ser på hvordan vi kan tilpasse deler av fasaden med grønn vegetasjon i norsk klima. For eksempel har vi blitt inspirert av den malaysiske arkitekten Ken Yeang som er pioner i økologisk arkitektur og byplanlegging, forteller hun. Arkitektene understreker at det gjelder å finne balansen mellom arkitektur på eksisterende passivbygg og hvordan de kan gjøres enda mer oppfriskende og interessante.
– Derfor ser vil vi på forskjellige løsninger og tester bærekraftige materialer og økologisk arkitektur. Dette vil hjelpe oss med å forstå hva vi vil oppnå i de kommende årene – smart passivt design og menneskevennlig arkitektur, sier Pedersen og Wojciechowicz.
Tverrfaglig internt
Målet med pilotprosjektet er å være ambisiøse og fremtidsrettet i forhold til hva som er mulig.
– Senere må vi kanskje snevre inn, men det er ikke sikkert at løsningene vi ser på blir så mye dyrere, mener Smelhus. Etter hvert skal også en av Hjellnes Consult sine samarbeidspartnere presentere alternative løsninger for det samme kontorbygget.
– Vi har bemannet opp for å være klare for fremtidens prosjekter, opplyser Smelhus. Hjellnes Consult ønsker å få frem samspillet mellom arkitekter og energirådgivere og jobbe integrert, som i pilotprosjektet.
– Når vi får jobbet fram disse designkonseptene, er vi godt forberedt på ambisiøse prosjekter – og kan vise utviklere og byggherrer at fremtidens løsninger ikke er langt unna, sier Smelhus.
