Finanstilsynet urolig over høy boliggjeld

Nordmenns gjeld fortsetter å stige selv om boligprisene flater ut. Det gir grunn til bekymring, ifølge Finanstilsynet.

Boligprisene faller. I de tre månedene august, september og oktober falt de med 2,6 prosent. Spørsmålet svært mange stiller seg nå er hva som skjer framover. Enkelte eksperter tror på et kraftig fall. Det er det for tidlig å si noe om, ifølge Finanstilsynet.

Les også: Advarer mot norsk boligboble

– Vi ser utviklingen som en utflating av prisene. Det er for tidlig å si om dette bare er en vekstpause, som vi ser nå og da, eller om dette er starten på en kraftig nedgang i boligprisene, sa finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen under fremleggelse av fram rapporten « Finansielle utviklingstrekk 2013 » onsdag. Rapporten oppsummerer tilstanden i finansmarkedet og utsiktene framover.

Sårbare

Baltzersen viser til at selv om omsetningen av boliger har falt en del, er det i historisk sammenheng ikke dramatisk. Han er imidlertid urolig over at norske husholdningers gjeld fortsetter å øke.

– Fortsatt vokser gjelden mer enn husholdningenes inntekter. Den økende gjelden gjør flere husholdninger sårbare for inntektsnedgang og høyere rente.

Baltzersen peker på at en renteoppgang vil føre til at mange husholdninger vil måtte bruke store deler av sin inntekt til å betjene gjeld. Og at vil måtte redusere sitt forbruk, med negative følger for næringslivet og for bankene.

– Men om boligprisene nå stabiliserer seg eller går noe ned, er det grunn til å tro at vi kommer til å se en lavere gjeldsvekst over tid, sier finanstilsynsdirektøren.

Solide banker

Finanstilsynet har i høst gjennomført en boliglånsundersøkelse. Den tyder på at tilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål i stor grad blir fulgt.

Omfanget av lån med belåningsgrad utover 85 prosent er redusert noe fra 2012.

– Men fortsatt har mange svært høy belåningsgrad. 15 prosent over 85 prosent, sier Baltzersen.

Rapporten viser også at norsk økonomi fortsatt går godt, selv om veksten har falt og arbeidsledigheten økt noe. Finanstilsynet mener norske banker er solide og lønnsomme og viser til en økt kapitaldekning siste årene. I gjennomsnitt hadde norske banker en ren kjernekapitaldekning på 11 prosent, ifølge tilsynet.

Risikofaktorer

Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til utviklingen i internasjonal økonomi. Selv om norsk økonomi går godt, fremhever Finanstilsynet i rapporten en rekke risikofaktorer: Tilsynet mener risikoen for en svakere utvikling i verdensøkonomien har økt. Det vil kunne ramme norsk næringsliv, særlig konkurranseutsatt virksomhet.

Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen listet onsdag opp følgende punkter som kan ramme Norge: Langvarig lav vekst i Europa, lavere vekst i fremvoksende økonomier, usikkerhet knyttet til sentralbanker omfattende kjøp av statsobligasjoner for å stimulere økonomien, mulig ny finansuro og et eventuelt kraftig fall i oljeprisen.