Les Byggeindustrien digitalt
Det skjedde samtidig som at brannvesenet, i henhold til både den lokale beredskapsplanen og nasjonale retningslinjer, hadde besluttet å vende røyken mot det naturlige trekket i tunnelen.
LES OGSÅ: Fulgte nasjonale retningslinjer da røyken ble snudd
Konsekvensen var at mens det brant i førerhytten til en trailer 2,8 kilometer fra friluft på aurlandssiden av tunnelen, ble røyken ført nedover de resterende 8,6 kilometerne mot Gudvangen.
Dermed ble den delen av tunnelen der flest mennesker var samlet røyklagt.
66 personer måtte til sykehus med røykskader, to av dem med cyanidforgiftning.
Brannvesenet visste ikke at viftene ble slått av
Det er foreløpig uklart hvor mange av viftene som sluttet å virke da nødskapene i tunnelen ble åpnet, men 10 nødskap skal ha blitt åpnet og flere vifter per skap skal ha slått seg av.
Brannventilasjonen skal til tider ha vært helt nede i 0,8m/s, mens det i en oppgradert tunnel bør ligge på 3,5m/s.
– I beredskapsplanen står det ingenting om hvilken virkning nødtelefonene ville ha på viftene og det var totalt ukjent for både meg og for 110-sentralen, opplyser brannsjef Arvid Gilje i Aurland brannvern til Byggeindustrien.
Brannen ble slukket innen en time etter at de første meldingene kom, men røyken skal ha blitt stående i tunnelen rundt to timer etter ulykken. En øvelse i etterkant av ulykken, viser at viftene hadde betydelig større kapasitet enn det.
– Under øvelsen gikk det 43 minutt å få ut røykproppen og brannventilasjonen var 3,5 m/s under brannen og 4 m/s etter at brannen var slukket, opplyser Gilje.
Ikke bra, innrømmer Vegvesenet
Statens vegvesen, som eier Gudvangatunnelen, bekrefter at flere av viftene ble automatisk slått av da skapene til nødtelefonene ble åpnet.
– Man har bedt om at de kobles ut fordi viftene bråker så mye at du ikke kan føre en samtale med 110. Det gjelder i flere tunneler, ikke bare i Gudvangatunnelen. Men det som var spesielt her, var at det ble åpnet så mange som ti skap. Det førte til at et stort antall vifter falt ut i samme område med det resultatet at ventilasjonen ble redusert. Det var ikke bra, sier regionvegsjef Helge Eidnses i Statens vegvesen region vest.
Vegtrafikksentralen, som overvåket brannen i Gudvangatunnelen, skjønte ikke hvorfor viftene slo seg av.
Men ifølge Vegvesenet fikk de overstyrt systemet etter kort tid og satt viftene i gang igjen. Samlet sett tok det rundt en halvtime før de var tilbake på samme nivå som før de ble koblet ut.
– Totalt snakker vi om et kvarter der ventilasjonen var under 1,0m/s. I beredskapsplanen står det at ventilasjonen skal være på mellom 1m/s og 2m/s, sier Eidsnes som legger til at Vegvesenet nå er i gang med å endre styringssystemene for viftene i de tunnelene som har samme løsning som Gudvangatunnelen.
– Det er viktig at vi tar lærdom av det som skjedde i Gudvangatunnelen, slik at vi ved neste brann håndterer det enda bedre enn hva som var tilfellet her, sier Eidsnes.
Ikke alle viftene virket
Etter det Byggindustrien kjenner til, skal heller ikke Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ha visst om at viftene ville slås automatisk av når nødskapene ble åpnet.
– Dette har vi har tatt opp, og vi vil fortsette å følge opp, sier utredningsleder Kari Jensen i DSB uten å ville kommentere vifteproblematikken ytterligere.
I tillegg til at nødtelefonene reduserte ventilasjonen, var åtte av de til sammen 92 viftene ute av drift
– Det vil alltid være noen vifter som er ute av drift, på grunn av service og vedlikehold. Vi har satt som krav at minimum 60 vifter skal fungere for å ha tilstrekkelig ventilasjon. Denne dagen så var det 84 som gikk, sier Helge Eidnses.