En landsomfattende undersøkelse av 160 videregående skoler viser at bare sju av dem er tilrettelagt for funksjonshemmede.
Det bekrefter at myndighetene rett og slett ikke bryr seg. De gidder iallfall ikke sette av ressurser. I valgkampen kryr det av skolepolitiske diskusjoner, blant annet om gratis lunsj. Men vår situasjon hører vi ingenting om, sier den cerebral pareserammede Elisabeth Wilhelmsen til Aftenposten. Hun bor på Vinderen i Oslo vest, men må hver dag ta drosje tvers gjennom byen til Lambertseter videregående skole, som er den nærmeste tilrettelagte skolen. Undersøkelsen som Norges Handikapforbund legger fram tirsdag, viser at bare sju av de 160 skolene oppfyller kravene til tilgjengelighet og brukbarhet for bevegelseshemmede. Ved de 153 øvrige skolene er det registrert til sammen 630 brudd på dagens lover og forskrifter. Blir uførepensjonister Forbundsleder Eilin Reinaas er overrasket over hvor dårlig de videregående skolene gjør det i undersøkelsen. Dette er enda verre enn jeg fryktet, og jeg visste at tilstanden er ille. Jeg måtte selv slutte på videregående skole da jeg brakk nakken. De praktiske problemene ble for store, og jeg tok eksamen som privatist, sier hun til Aftenposten. Reinaas sier at funksjonshemmede uten utdanning går mot en framtid som uførepensjonister. Mange av dem som faktisk gjennomfører skolen, må dessuten velge studietilbud ut fra hvor de fysisk kommer inn døren, og ikke ut fra interesser og evner, sier hun. Ifølge undersøkelsen fra Handikapforbundet er det ikke bare eldre skoler som har mangler. Det bygges stadig nye skoler som ikke holder mål. Reinaas etterlyser et effektivt lovverk for å bedre situasjonen. For to år siden sjekket Handikapforbundet status ved 42 av landets grunnskoler. Bare én av dem fikk godkjent. Lovstridig Utdanningsminister Kristin Clemet (H) slår fast at det er lovstridig dersom noen stenges ut av skolen av bygningsmessige årsaker. Hun innser behovet for å bedre skolebygningene, men sier hun ikke kan fikse problemet så raskt som hun skulle ha ønsket. Ministeren viser i stedet til en subsidiert låneordning for fylker og kommuner. Det pågår en omfattende rehabilitering, og vi ligger foran skjema. Dessuten har vi endret brukernes klageadgang ganske kraftig. De kan nå med loven i hånd klage til fylkesmannen, som kan kreve at det gjøres nødvendige utbedringer. Men muligens må vi vurdere å gjøre enda mer, sier Clemet.
Meny
