Les Byggeindustrien digitalt
Fakta om overvann
*Overvann er vann som renner av på overflater av tak, veier og andre tette flater etter nedbør, stormflo eller smeltevann.
*Det er ventet at klimaendringene vil føre til mer nedbør og mer intens nedbør, som vil føre til økte mengder overvann i by og tettbebyggelser.
*I asfalterte og «tette» byer og tettsteder finner ofte ikke vannet noen naturlig vei, og vannet renner derfor i stor grad ned i vann- og avløpsnettet.
*De fleste vann- og avløpsnett har ikke kapasitet til de nye store vannmassene som har kommet med klimaendringene, noe som fører til tilbakeslag i sluk og oversvømmelser.
*Mange steder går overvann og avløpsvann (kloakk) i felles rør. Ved oversvømmelse kan avløpsvann blir ført ut til sjø og vassdrag og føre til forurensning av drikkevann og badevann.
*Vann- og avløpsanleggene i Norge trenger oppgradering tilsvarende 490 milliarder kroner.
*Ifølge dagens utskiftingstakt på infrastruktur vil det ta 200 år å fornye dagens ledningsnett.
*I byer og tettbygde strøk er det også behov for færre tette flater og flere grøntstrukturer som kan lede vannet til bekker og vassdrag, flere grønne tak og vegger som kan holde på vannet, samt fordrøyningsbassenger og regnbed som kan mellomlagre vannet.
(Kilder: NOU 2010:10 «Tilpassing til eit klima i endring», Norsk Vann og Finans Norge)
De siste ukene har mediene teppedekket flommen på Østlandet og en rekke statsråder har besøkt de flomrammede områdene. Problemet med overvann i byer og tettbygde strøk hører man derimot sjelden om, til tross for kostnadene knyttet til disse skadene er langt større.
– I fjor utbetalte forsikringsselskapene 384 millioner kroner i tilbakeslagsskader, som er knyttet til overvann. Til sammenligning er det så langt meldt inn skader for 260 millioner kroner etter årets flom, påpeker kommunikasjonsdirektør Leif Osland i Finans Norge til NTB.
Fosset nedover trappene
Søndag ble en rekke byer og tettsteder på Østlandet rammet av overvann og oversvømmelser etter at et særdeles kraftig regnvær skyllet over landsdelen.
I Oslo falt det 9,5 mm regn på en time, på Hamar 16,5 mm og på Beitostølen hele 21 mm på en time søndag, ifølge Meteorologisk institutt.
I Oslo ble flere gater og veier oversvømt, og på få timer fikk Oslo brann- og redningsetat 42 henvendelser om vann inn i private hjem, ifølge Aftenposten. Til VG sendte lesere inn videoer som viste at vannet fosset nedover trappene på Jernbanetorget T-banestasjon.
Også på Hamar, i Fredrikstad og på Holmen i Akershus er det meldt om oversvømmelser, opplyser vakthavende statsmeteorolog Nina Pedersen ved Meteorologisk institutt til NTB.
Vannet i veiene førte også til problemer for trafikken mange steder på Østlandet.
For små rør
Overvannsproblemene handler om at vannet ikke har noe naturlig sted å gjøre av seg i asfalterte og «tette» byer og tettbygde strøk. Problemet er økende fordi klimaforandringene har ført til et stadig våtere, villere og mer ekstremt vær, ifølge Klimatilpasningsmeldingen som regjeringen nylig la fram.
Meldingen fastslo også at avløpsnettene i byene og på tettstedene jevnt over er altfor puslete til å ta unna for de stadig økende vannmassene.
– Problemet er stort, det rammer mange mennesker og vi har et stort etterslep når det gjelder oppgradering og utbedring av vann- og avløpsnettet, sier Osland.
Ifølge tall fra Norsk Vann, vann- og avløpsbransjens interesseforening, trenger vann- og avløpsanleggene å oppgraderes for svimlende 490 milliarder kroner for å møte fremtidens behov.
– Man vinner ikke valg på å utbedre vann- og avløpsnettet, sier Osland som en forklaring på det store etterslepet.
Han sier forsømmelsene på området kan bli svært kostbart for samfunnet.
– Da København 2. juli 2011 nærmest ble satt under vann etter å ha fått 150 mm regn på ett døgn, så beløp erstatningene seg på over 5 milliarder kroner. Dette illustrerer hvor store skader ekstremnedbør kan gjøre i tettbygde områder med underdimensjonert vann- og avløpsnett, sier han.
Dyrere avgifter
Assisterende direktør Toril Hofshagen i Norsk Vann sier det jobbes i mange kommuner med å oppgradere systemene, men understreker at oppgavene er så formidable og kostnadskrevende at det vil ta lang tid å rette opp. Hun sier folk flest må belage seg på høyere vann- og avløps-utgifter i fremtiden for å være med å finansiere oppgraderingene.
Hofshagen ber også regjeringen så raskt som mulig avklare hvem som skal være ansvarlig myndighet for overvann. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i dag ansvar for flom i elever og vassdrag, men det er ingen statlig myndighet som tar ansvar for overvannet.
Norsk vann og forsikringsbransjen sier de er glade for at regjeringen har varslet at de vil nedsette et lovutvalg for å klargjøre det de mener er forvirrende og uklare regler på området.
– Det fører til at mange huseiere må gå gjennom rettssaker for å avklare hvem som skal betale for disse vannskadene, forteller Leif Osland. (