Da er OPS-sirkuset i gang igjen!

I september 2011 hadde jeg et hjertesukk i denne spalten; Kan vi få avviklet OPS-begrepet («Offentlig-privat samarbeid») som politisk arena der man er for eller imot privatisering av offentlig virksomhet?

Knut Jonny Johansen

Regiondirektør
Faveo Prosjektledelse

Andre gjestekommentatorer

Kjell Senneset, Prognosesenteret

Baard Schumann, Selvaag Bolig

Egil Skavang, Arkitektbedriftene

Knut Jonny Johansen, Faveo prosjektledelse

Frode Nilsen, LNS

Johan Arnt Vatnan

Terje R. Venold, Veidekke

Terje Moe, Gustavsen, Statens vegvesen

Peter Gjørup, NCC

Anne Marit Bjørnflaten, Ap

Jon-Erik Lunøe, OBOS Prosjekt

Ole Wiig, NSW

Steinar Gullvåg, AP

Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret

Morten Christensen, MajaTeknobygg

Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk

Stein Tosterud, Unicon

Sven Chr. Ulvatne, Backe Entreprenør Holding

Trygve Slagsvold Vedum, Sp

Elisabeth Enger, Jernbaneverket

Jan Eldegard, byggutengrenser.no

Jon Sandnes, BNL

Kyrre Olaf Johansen

Trond Johannesen, MEF

Martin Mæland, OBOS

Liv Kari Skudal Hansteen, RIF

Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet

Kim Robert Lisø, Skanska Teknikk

Tale Halsør, ZERO

Petter Eiken

Thor Eek, NBBL

Morten Lie, Direktoratet for byggkvalitet

Per Arne Bakken, Nordbohus

Øyvind Skarholt, Byggevareindustriens Forening

Tore Frellumstad, Abelia

Per Jæger, Boligprodusentenes Forening

Så kan vi heller jobbe for gode gjennomføringsmodeller som har i seg fordelene med OPS, men ikke ulempene. Og uten å bli stigmatisert som blå eller rød politisk sympatisør.

Nå er valgkampen i full gang, og OPS er tydeligvis valgt ut som svart-hvitt tema i begge hovedblokkene i norsk politikk; Enten er man for OPS med tro på det private initiativ, eller så er man mot for å bevare offentlig kontroll og offentlige arbeidsplasser.

Heldigvis kommer flere nå på banen med samme budskap. I Dagens Næringsliv 27. april har NTNU-forskerne Lædre, Hjelmbrekke og Lohne en grundig kronikk der man redegjør for hvorfor en norsk OPS-løsning ikke trenger å omfatte privatisering av eierskapet for vei, bane eller bygg. Veiprosjektet Korgen-Bolna på E6 i Helgeland nevnes som eksempel på en slik utviklingskontrakt. Hovedbudskapet fra forskerne er at finanskostnadene i dag favoriserer offentlig eierskap.

Om vi går ut fra at dette er riktig, kan vi likevel etablere gjennomføringsmodeller som kan gi oss mer effektiv prosjektgjennomføring:

* Sammenhengende, effektiv planlegging og utbygging av hele prosjektet (prosjektfinansiering).
* Entreprenørene har incentiv til å forsere utbyggingen der det er mulig dersom de kan profitere på at prosjektet kommer raskere i drift (utviklings- og funksjonsavtale).
* Utbygger har incentiv til å finne gode, varige løsninger, fordi han har ansvaret i en lang driftsperiode (drifts- og vedlikeholdsavtale).

Om eierskapet da ligger i Jernbaneverket, Statsbygg, et offentlig foretak eller et aksjeselskap er underordnet. Det viktigste er at utbyggingen kan prosjektfinansieres og gjennomføres helhetlig, og at driftsøkonomien er utbyggers ansvar over lang tid.

Og den viktigste fordelen ved å flytte drifts- og vedlikeholdsansvaret til en privat aktør: Politikerne får ikke anledning til å saldere vedlikeholdet i de årlige, politiske budsjettprosessene. Da har vi også tatt grep for å gjøre noe med det store vedlikeholdsetterslepet i offentlige bygg og anlegg.

I og med at både ren OPS og tilgrensende modeller skaper bundet mandat over lang tid og reduserer politikernes mulighet for detaljstyring, er det kanskje vanskelig å nå frem til slutt uansett hvem som styrer? Men jeg synes ikke vi kan gi opp.

Og, for all del, det er fortsatt mange prosjekter som av ulike grunner skal ha tradisjonelle gjennomføringsmodeller. Utviklings- og driftskontrakter vil fortsatt egne seg best for noen, store investeringsprosjekter, og må utredes for hvert tilfelle.

Er du for, imot eller vet ikke?