DNB tjente mer penger

Bankgiganten DNB hadde et resultat før skatt på 4,3 milliarder kroner i årets første kvartal, opp fra 2,4 milliarder kroner i samme periode i fjor.

Denne artikkelen er over ti år gammel.

Banken betegner fjorårets tre første måneder som vesentlig tynget av såkalte basisswapper, en finansielt verktøy for å sikre bankene mot valutasvingninger. Hittil i år var ikke effekten av disse på regnskapet ikke like stor, opplyser banken. Selv om disse effektene svinger mye fra kvartal til kvartal, vil effekten over tid være null.

Taper mindre
Banken taper mindre penger på utlån og garantier. De samlede nedskrivningene i årets første kvartal var 737 millioner kroner, noe som er en reduksjon på 452 millioner fra fjerde kvartal 2012 og 46 millioner fra første kvartal 2012.

– Den norske økonomien er fortsatt solid og bidrar til lave nedskrivninger for DNB. Innen shipping opplever vi noe økning i nedskrivningene på grunn av krevende markeder, men nedskrivningene er fortsatt innenfor varslet nivå, sier konsernsjef Rune Bjerke.

Banken hadde en vekst i boliglån på 8,3 prosent fra første kvartal 2012, mens den totale økningen i utlån var 1,8 prosent. Innskuddene økte med 14,3 prosent.

Kapitalkrav
– Vi jobber kontinuerlig med å effektivisere driften. Vi er inne i en krevende periode hvor vi både reduserer antall medarbeidere og kutter andre kostnader. I tillegg holder vi igjen utbytte og øker marginene overfor både bedrifter og husholdninger. Dette er helt nødvendig for å nå de kapitalkravene vi møter i årene som kommer, sier Bjerke.

Resultatet for kvartalet tar også høyde for følgene av Røeggen-saken, der banken ble dømt til å betale småsparer Ivar Petter Røeggen 230.000 kroner for å ha lurt ham til å investere i lånefinansierte strukturerte spareprodukter. Banken har satt av 450 millioner kroner til kompensasjon til kunder.

Powered by Labrador CMS