Får ikke de unge til å jobbe med de yngste

Stadig flere unge vil bli lærere, men de velger seg bort fra de minste barna, viser årets søkertall til høyere utdanning.

Fakta om søkertall til høyere utdanning i 2013

*117.159 har søkt studieplass i år, det er om lag 1.400 flere enn i fjor, en økning på 1, 21 prosent.

*Kvinneandelen er 58,8 prosent mot 59, 2 prosent i fjor. Kvinneandelen har i tidligere år vært oppe i over 60 prosent.

*Utdanningen der søkertallet har steget mest siden i fjor, er den femårige integrerte lærerutdanningen (+15 prosent) og pedagogiske fag (+10).

*Utdanningen med størst nedgang er barnehagelærerutdanningen (-18 prosent).

*Søkning til ingeniørutdanningen, samt økonomiske- og administrative fag har økt med 7-8 prosent.

*Søkningen til sykepleierutdanningen har økt med 6 prosent.

*Norges Handelshøyskole i Bergen er det studiet som flest søkere har satt opp som førstevalg med 2.265 søknader, fulgt av jusstudiet ved Universitetet i Oslo (2.121), jusstudiet i Bergen (1.668) og Politiutdanningen i Oslo (1.594).

*De tre studiene hvor det blir mest rift om hver plass er: Økonomi og ledelse ved Høgskolen i Oslo og Akershus (19 søkere per plass), Profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo (16,5 søkere per plass) og Dyrepleierutdanningen ved Norges veterinærhøyskole (15 søkere per plass). Til sammenligning er det 5,2 søkere per plass på Norges Handelshøyskole.

Etter fem år med massive kampanjer for å få ungdommen til å bli lærere, har søkningen til lærerutdanningene totalt økt med nesten 60 prosent. En gledelig økning totalt, men den interne fordelingen av søkere bekymrer, fastslo kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV), da hun mandag la fram årets tall for søkning til høyere utdannelse.

For mens søkningen til fag som er rettet mot de eldste elevene øker, er det stadig færre ungdommer som vil jobbe i barnehagen eller i småskolen.

– At rekrutteringen av dem som skal jobbe med de minste barna går ned, er alvorlig. For vi vet at grunnlaget du får i disse årene er så avgjørende for hvilken utvikling du får senere, både som menneske og faglig, sier Halvorsen til NTB.

KS bekymret
Årets tall viser at søkningen til barnehagelærerutdanningen (tidligere førskolelærer) har gått ned med 18 prosent, og søkingen til lærerutdanningen for 1.-7. trinn har gått ned med 5,5 prosent.

Samtidig har søkningen til lærerutdanningen for 5. til 10. trinn økt med 6,1 prosent og søkningen til den femårige integrerte lærerutdanningen med hele 15,12 prosent.

Halvorsen sier det blir viktig fremover å vise ungdom hvor viktige disse jobbene er for samfunnet.

– Her trenger vi mer forskning på hvor avgjørende de første årene i et menneskes liv er.

Hun ber samtidig Utdanningsforbundet og Kommune-Norge om å samarbeide tettere for å øke søkningen. Hun berømmer de kommunene som allerede har brukt det lokale handlingsrommet til å øke lønningene for barnehageansatte, og sier lønn helt klart er en viktig faktor for høyere søkertall.

KS-direktør Sigrun Vågeng er bekymret over tallene.

– Vi er åpne for en dialog med staten om virkemidler for stimulere til økt søkning. Dette gjelder ikke bare for barnehagelærere, men også for andre yrkesgrupper kommunesektoren vil ha særlig behov for i tiden fremover, sier Vågeng.

Mastergrad
Venstres leder Trine Skei Grande sier tallene viser at det må settes en klar tidsfrist for når alle dagens lærerutdanninger skal omgjøres til en femårig mastergrad.

– Tiden er overmoden for det, sier hun.

– At det er søkningen til den femårige lærerutdanningen som øker mest av alle utdanningene fra i fjor til i år, gjør at de rødgrønne ikke lenger kan overse dette, sier hun.

Også Høyres utdanningspolitiske talsmann Svein Harberg mener tallene viser at en dagens fireårige lærerutdannelse for grunnskolen må gjøres om til en femårig lærerutdannelse på masternivå.

SV og Ap har tidligere sagt at de ønsker en femårig utdannelse på sikt.

– I første omgang vil vi måtte vurdere å øke antall studieplasser på de femårige lærerutdanningene når vi får så mange søkere, sier Halvorsen i en kommentar.